Idiopatisk skoliose (idiopatisk=ukjent årsak) er en tilstand der ryggsøyla roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Skoliose som opptrer i 1-4 års alderen kalles infantil og er hyppigst hos gutter. Når den starter i 5-9 års alderen kalles den juvenil og det er omtrent like mange jenter som gutter som rammes. Aller hyppigst utvikles skoliose i 10-15 års alderen og den kalles da adolescent idiopatisk skoliose (AIS). Det er i all hovedsak hos jenter at skoliosen utvikler seg så mye at den blir behandlingstrengende, og den regnes derfor gjerne som en kvinnesykdom.

Årsak

Til tross for internasjonal forskning er det fortsatt en gåte hvorfor noen av oss får denne typen skoliose, og den kan ikke forebygges. Hvorfor det er så store kjønnsmessige forskjeller vet man heller ikke. Hos noen kan skoliose gå i arv. En del av dem som får skoliose har hatt hjertesykdom i ung alder eller har astma og andre luftveis- og lungeplager, men hvilken sammenheng dette eventuelt kan ha når det gjelder utvikling av skoliose, er ikke kjent.

Plager

Skoliose trenger i seg selv ikke være forbundet med smerter, men opplevelsen av plager kan variere. Store skolioser kan medføre en alvorlig deformering av ryggsøyle og ribben, med de fysiske og psykiske belastninger og begrensinger det kan medføre utover i livet. Deformeringen kan blant annet føre til trykk på lunger og andre indre organer, nakke- hodepine, muskelplager, slitasje og stivhet. Svære ubehandlede skolioser kan bli gradvis større også i voksen alder. Man vet ikke om det kan være en sammenheng mellom overgangsalder og økende plager knyttet til skoliosen.

Behandling

Skoliose regnes vanligvis som behandlingstrengende ved kurver over 20 grader. Behandlingen som tilbys i Norge for å korrigere en skoliose eller hindre den i å utvikle seg videre, er korsett fram til skjelettet er utvokst, og i noen tilfeller operasjon. Enkelte andre land støtter også behandling i form av individuelt tilpassete øvelser og fysioterapi. I Norge dekkes kun fysioterapi i forbindelse med korsettbehandling og i maksimalt 6 måneder etter operasjon. Utover det er det ingen tilbud og behandling som pr i dag gir rett til dekning fra det offentlige, og skoliose har ikke status som kronisk lidelse.

Tidligere ble skoliose behandlet med blant annet store og tunge kroppsdekkende gipskorsett og såkalte jernkorsett laget av lær og metallstenger, samt ulike kirurgiske inngrep som hovedsaklig rettet opp den sideveise krummingen. I dag er korsettene lette, formet etter kroppen og er lite synlige under klær. Operasjonsmetodene som benyttes gir en bedre korrigering av både rotasjon og sideveis krumming enn tidligere.

Annet

Tidligere ble skoliose gjerne fanget opp under skoleundersøkelsene, men pr i dag foregår disse på et så tidlig klassetrinn at skjevheten i mange tilfeller ikke har begynt å utvikle seg og blitt synlig. Dermed er det en mulighet for at enkelte blir oppdaget og kommer til nærmere undersøkelse og behandling noe senere enn de kanskje burde hvis ikke foreldre eller andre registrerer endringene i ryggen.

I tillegg til idiopatisk skoliose som er den vanligste, finnes det skoliose som har en kjent underliggende årsak. Den kan f eks oppstå fordi ryggen bøyer seg unna en smerte, et trykk eller et ubehag (avverging). Skoliose kan opptre i sammenheng med sykdommer som f eks cerebral parese, nevrofibromatose og poliolammelser som tidligere rammet mange. Skoliose kan også være medfødt.