Skoliose
Graviditet og skoliose
Graviditet og skoliose
Når man har skoliose er det mange tanker som melder seg. For unge kvinner er det blant annet spørsmål om graviditet og fødsel:
- Kan jeg få mer ryggsmerter under svangerskapet?
- Kan jeg gjøre noe for å få det lettere?
- Hvordan kan fødselen bli?
- Kan ryggen bli verre etterpå?
Vi er alle forskjellige med store og små skolioser, opererte og ikke-opererte. Er man usikker, er det alltid tryggest å få veiledning av lege/spesialist som kan vurdere den enkeltes helse og situasjon. Men det er ikke alt som er like lett å spørre om bestandig!
Derfor er det flott å få presentere dette innlegget fra "Inger" som har skoliose og er operert. Hun har gått gjennom 3 svangerskap og fødsler, og hennes erfaringer kan kanskje gi svar på en del spørsmål og være til hjelp for noen.
Anne Grete Stave
Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2006 nr 1
Jeg har tre jenter, den minste er 7 år.
Jeg ble operert (avstivet vha Harrington-stav) på 70-tallet og da var jeg midt i tenårene.
Ryggen fungerte greit etter operasjonen og etter hvert dukket tanken om å få barn opp. Jeg snakket med lege om dette, og han mente at det ikke skulle være noe i veien for at jeg kunne
gjennomgå svangerskap og fødsel med avstivet rygg. Det var dette som opptok meg mest på forhånd, konsekvensene for ryggen tenkte jeg ikke så mye på da.
Jeg hadde en del rygg- og bekkenplager i svangerskapene, og det er vel ikke til å komme forbi at jeg var litt mer plaget enn venninner som var gravid samtidig, og som jeg kunne sammenligne meg med.
Etter første svangerskap ble ryggen merkbart verre enn den hadde vært før jeg ble gravid, så jeg tok kontakt med spesialist for å få noen gode råd før jeg bestemte meg for eventuelt å få flere.
Han ville ikke fraråde meg flere svangerskap hvis jeg ønsket meg flere barn, og han forklarte om slitasjeproblemet som oppstår nedenfor avstivingen etter hvert som årene går. Kanskje ble det forverret i løpet av svangerskapet, men et svangerskap fra eller til i den store sammenhengen som livet var, så ikke han på som avgjørende. Kanskje en typisk uttalelse fra en mann som aldri har vært gravid i 9. måned, men likevel tok jeg med meg disse ordene hjem og tok sjansen på et nytt svangerskap, og noen år senere ¬ enda ett!
Når det gjelder slitasjen, så forverres jo den gradvis, men heldigvis sakte. Likevel føles ryggen sterkere nå enn den gjorde da ungene var små. En liten vridning eller en strekk kunne slå meg ut i flere dager da, men nå føler jeg faktisk at jeg tåler mer før sånne ting skjer. Kanskje det henger sammen med at jeg driver litt mer systematisk styrketrening nå. Skulle jeg gjort noe annerledes måtte det være å trene mer før svangerskapene, det tror jeg er kjempeviktig.





