Utkastet til veiledning til nye rikspolitiske retningslinjer for universell utforming bekrefter alle tidligere utredninger og offentlige uttalelser om universell utforming. Hovedkategorien sittehemmede omtales ikke. Retningslinjene har i detalj omtalt andre grupper funksjonshemmede. Det påpekte Mosken Bergh i et gjesteblogginnlegg på nå nedlagte dok.no. Bergh driver en internasjonal selvhjelpsgruppe for personer med kronisk smerte og er medlem av Ryggforeningen. |Opprinnelig publisert 24. januar 2008/ilj| 

Av cand.jur. Mosken Bergh

Sittehemning har til nå vært en type funksjonshemning som er oversett. Dette til tross for at Ryggforeningen i høringsuttalelser gjennom mange år har påpekt at nedsatt sitteevne er en funksjonshemning det må tas hensyn til. Uvisst av hvilken grunn ser det ikke ut til at disse uttalelsene blir tatt hensyn til. (2)

Man har tradisjonelt muligens antatt at sittehemmede inngår i gruppen bevegelseshemmede. Men sittehemmede går ikke inn under hovedgruppen «bevegelseshemning». Sittehemning er ikke relatert til bevegelse.

Det er åpenbart at det hersker en generell kunnskapsmangel om sittehemning i offentlige etater og i samfunnet forøvrig. Dette er svært uheldig når universell utforming skal utbygges og praktiseres. Hvis barrierene for sittehemmede noen gang skal nedbygges, må begrepene nevnes og kunnskapen om denne funksjonsnedsettelsen bedres.

Det er i dag relativt stor oppmerksomhet rundt bevegelseshemning. Å ligge på offentlige steder er derimot nærmest tabubelagt og omtales sjeldent.

Hva er sittehemning?

Sittehemning (også kalt nedsatt sitteevne, redusert sitteevne eller sitteproblemer), er den mest primære funksjonshemning ved rygglidelser.

Ryggpasienters sitteproblemer stammer fra belastningen på ryggradens ulike strukturer. Problemene følger av den mer eller mindre oppreiste og vektbærende stilling ryggen må ha for å kunne sitte. Kvinner med bekkenløsningsplager og enkelte andre grupper med belastningsrelaterte smerter, samt bevegelseshemmede med liggesår, kan ha sitteproblemer av lignende art som ryggpasienter.

Utgangspunktet for problemet er at sittende stilling utløser så sterke smerter at den rammede enten sterkt begrenser, eller helt unngår å forbli sittende. Dette skjer til tross for at dette gir store kostnader i tap av inntekt og livskvalitet.

Omfanget av sittehemning.

Gruppen sittehemmede utgjør ingen tallmessig liten gruppe i samfunnet. Tvert i mot representerer rygglidelser den største enkeltårsak til langtidssykmelding og uføretrygd i NAV sine statistikker.

I 2001 ble det foretatt en større norsk/svensk spørreundersøkelse om ryggproblemer i den voksne befolkningen. Undersøkelsen viste at 35 prosent av de som har ryggplager i Norge lar være å sitte lenge. I Rikstrygdeverket ble det i 2001 foretatt en undersøkelse av funksjonsproblemer blant personer som hadde vært sykmeldt mer enn seks uker. Et av spørsmålene gjaldt evnen til å sitte på en kjøkkenstol. Av besvarelsene anga syv prosent at de i løpet av den siste uken hadde hatt mye vansker eller ikke hadde kunnet sitte i det hele tatt. Hvis Rikstrygdeverkets undersøkelse var rimelig representativ, kan det bety at 21.000 av landets sykmeldte over seks uker hadde betydelige sitteproblemer. (3)

Det må kunne antas at alvorlige sitteproblemer er minst like vanlig blant personer under rehabilitering, attføring og med uførepensjon. Holder vi oss til estimatet syv prosent med mye vansker og medregner kortere sykefravær, er et anslag på 50.000 personer med betydelige sitteproblemer svært realistisk.

Tilrettelegging for sittehemmede

Det er nødvendig med helt andre former for tilrettelegging for sittehemmede enn for personer med kun nedsatt bevegelighet. Ryggvennlige stoler eller muligheter til å legge seg ned, finnes sjelden . Det begrenser sittehemmedes mobilitet og deltakelse i samfunnslivet. Sitte- og liggemuligheter for personer med nedsatt sitteevne er en del av bygningers brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med rygglidelser har sjelden problemer med adkomsten til en bygning. De kan derimot ikke oppholde seg i bygningen uten gode sittestoler, stoler med nedfellbar rygg eller muligheten for å legge seg ned.

I mange tilfeller er lokalene (særlig kinoer, teatre, kirker og auditorier), også utformet slik at det ikke er mulig å medbringe egne liggestoler/senger uten å komme i konflikt med sikkerhetsbestemmelser for rømningsveier ved brann. I restauranter er det som regel ikke plass til stoler eller sitte/liggeordninger som tar vesentlig mer plass enn lokalets egne stoler.

Manglende kjennskap til sittehemning har medført at de nye antidiskrimineringsreglene i EU neppe vil gi sittehemmede rett til å reise med fly. Sittehemmede nektes å fly på båre av SAS, British Airways m.fl. SAS begrunner sine avslag bl.a. med at passasjerer på båre vil sinke en eventuell evakuering, til tross for at sittehemmede normalt kan bevege seg ved egen hjelp. British Airways aviser personer som ikke kan sitte i minst 40 minutter ved avreise og landing av sikkerhetsårsaker, selv om passasjeren betaler for liggesete. Dette er en praktisk konsekvens av at sittehemmede som gruppe er oversett i utarbeidelse av regelverket.

EU-kommisjonen har neppe ment at personer med nedsatt sitteevne ikke skal omfattes av diskrimineringsvernet. Det er imidlertid gitt rom for unntak av bl.a. sikkerhetsgrunner. Siden sittehemmede rett og slett er uteglemt vil den praktiske løsningen på disse problemene (fortsatt) være overlatt til det enkelte flyselskap.

Det foreligger derfor ingen reell rett til å fly for sittehemmede. Det samme gjelder andre transportmidler hvor det ikke er mulig å legge seg ned under transporten.

Det er grunn til å tro at personer med nedsatt sitteevne er blant de mest isolerte personer med nedsatt funksjonsevne.

Litteraturhenvisninger, kilder og relaterte artikler:

Utkast til rikspolitiske retningslinjer ut på høring
Europarådets direktiv om tilgjengelighet for lufttransport
Mosken Bergh: Sitteproblemer 
Wikipedia om sittehemning
Lei av å bli glodd på, artikkel i Ullern avis 14. juni 2007