Mandag 7. april 2008 deltok jeg, som representant for Ryggforeningen, på et informasjonsmøte der Barne- og likestillingsdepartementet informerte om forslaget til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov (Ot.prp.44).

Tekst: Geir Sigurd Henriksen
Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2008 nr 2

Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovteksten sier mye om bl.a. universell utforming. Lovteksten beskriver begrepet ”universell utforming” på følgende måte: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Plikten omfatter virksomheter rettet mot allmennheten. Universell utforming sikrer derfor ikke bare tilgjengelighet, men tilgjengelighet på likeverdige vilkår. Tilretteleggingen skal skje gjennom hovedløsningen slik at virksomhetens alminnelig funksjoner skal kunne benyttes av flest mulig”.

For mennesker med ryggproblemer, og som er sittehemmet, kan denne loven få en positiv betydning. Men det er under forutsetning av at de som skal håndheve loven er klar over denne funksjonshemningen. Ryggforeningen har over flere år gitt høringsinnspill til ulike offentlige instanser for å informere om mennesker med sittehemning, men våre synspunkter har til nå i alt for liten grad blitt fanget opp. Det var derfor viktig for oss at vi kunne være synlige på dette informasjonsmøte (jeg var liggende deltager…). Så tilbake til selve møte:

Statsråd Anniken Huitfeldt holdt et innledningsforedrag, og deretter ble det gitt anledning til spørsmål fra salen. Jeg fikk etter hvert ordet, og formidlet følgende:

”Jeg representerer Ryggforeningen i Norge, og for oss er denne Ot.prp.-en historisk: For første gang er den funksjonshemningen som i størst grad rammer mennesker med ryggproblemer blitt fanget opp og omtalt i et offentlig dokument; nemlig problemer med å sitte, altså sittehemning. I det videre arbeidet med antidiskriminering av funksjonshemmede er det viktig at de faglige institusjonene som er rådgivere for departementene synliggjør den gruppen jeg representerer. Jeg går ut i fra at det er representanter fra bl.a. Nasjonalt Dokumentasjonssenter og Deltasenteret i denne salen, og jeg vil uttrykke at vi ønsker dialog med disse institusjonene slik at problemet sittehemning kan bli synliggjort. Per i dag finnes det ikke en linje om sittehemning verken i informasjonen fra Dokumentasjonssenteret eller Deltasenteret. Noe av årsaken til at sittehemning til nå ikke har blitt synliggjort, er trolig fordi sittehemning ikke passer inn i de vanlige kategoriseringene av funksjonshemninger som handler om bevegelseshemninger og ulike typer sansetap. De fleste med sittehemning har stort sett ikke problemer med å komme seg inn i bygninger og lignende, men vi har problemer med å oppholde oss der, fordi vi ikke kan sitte. Mennesker med sittehemning utgjør ingen liten gruppe. Det er ikke foretatt noen god kartlegging av omfanget, med anslagsvis kan vi snakke om 50 000 mennesker. Min viktigste rolle ved å være til stede på dette møtet er kort og godt for å fortelle at vi finnes!”

Statsråden takket for et viktig innlegg.

Senere tok seniorrådgiver Rudolph Brynn fra Nasjonalt Dokumentasjonssenter ordet og henviste til mitt innlegg. Han sa (høyt og tydelig…) at sittehemning ville bli tatt med og omtalt når de nå var i gang med å oppdatere informasjonen på nettsidene sine.

Etter at møtet var avsluttet hadde jeg uformell kontakt med personer fra Dokumentasjonssenteret og Deltasenteret. De virket positive og imøtekommende i forhold til å rette fokus på gruppen sittehemmede. Både i samtalen med personen fra Dokumentasjonssenteret og personene fra Deltasenteret understreket jeg betydningen av at den gruppen jeg representerte blir synliggjort. Jeg illustrerte dette med å fortelle om et eksempel der jeg ble bortvist av sikkerhetsvaktene ved kunstmuseet i Bergen fordi jeg ikke fikk lov til å bære med meg liggeunderlaget rundt i museet. Jeg understreket at jeg antagelig hadde sluppet å bli utsatt for denne situasjonen dersom problemet med sittehemning hadde vært bedre kjent.

Vi i Ryggforeningen vil i tiden som kommer forsøke å intensivere arbeidet for alle som blir utestengt fra det offentlige rom på grunn av sitteproblemer. I denne sammenheng vil jeg også nevne at vi er opptatt av transportmidler: Den 25. april skal jeg representere Ryggforeningen i et forum som heter ”Flygruppa”. Det er en gruppe som ledes av Avinor, og hvor alle flyselskapene er representert. På møte den 25. april er temaet ”sittehemmede og flyreiser” satt på dagsorden. 

Til slutt: Det tar tid å oppnå resultater i det helsepolitiske arbeidet. Men i denne saken, som handler om hensyn til mennesker med sitteproblemer, så skjer det en positiv utvikling.