Universell utforming må også gjelde for sittehemmede. Gjennom pilotkommuneprosjektet har det vist seg mulig å få saken på dagsorden, og nå står resten av kommune-Norge for tur.

Tekst: Birthe A. Meyer
Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2008 nr 3

I den senere tid har sittehemning og sittehemmede blitt et begrep de fleste av medlemmene i Ryggforeningen er blitt bedre kjent med.  Til tross for at en stor del av oss er berørt av denne hemningen, har mange ikke kjent til, eller vært klar over, hvor omfattende den er og at den har en offisiell betegnelse.  Dessverre tror jeg ennå at terskelen for å kalle seg sittehemmet er for høy for veldig mange.  Man trenger ikke være sengeliggende for å være sittehemmet. Sittehemning kommer i mange grader og av ulike årsaker.  Såfremt dine aktiviteter blir begrenset på grunn av problemer med å sitte, så er du hemmet.

Synliggjøring

Ryggforeningen og representanter fra organisasjonen Friends International Support Group/Forum for kroniske smerter har lenge jobbet på det nasjonale plan med å synliggjøre de sittehemmedes situasjon.  Selv om sittehemmede, tallmessig, ikke utgjør en liten gruppe funksjonshemmede (anslagsvis 50 000) faller deres problemer ikke naturlig inn under de hovedgruppene av funksjonshemmede som oftest omtales.  Det mest nærliggende er å ville plassere dem inn under kategorien bevegelseshemmede, men personer med sitteproblemer trenger ofte helt andre tilpasninger for å oppnå tilgjengelighet.  For å tydeliggjøre forskjellen: en sittehemmet vil for eksempel, til forskjell fra dem man naturlig tenker på som bevegelseshemmede, vanligvis ikke ha problemer med adkomsten til en bygning, men problemet oppstår når man skal oppholde seg der.

16 pilotkommuner

I forbindelse med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming, har man, i 2005, nedsatt et pilotkommuneprosjekt der 16 kommuner i 12 fylker deltar.  Noen av kommunene deltar som par-kommuner med felles prosjektorganisering. I tillegg har Kristiansand kommune lenge arbeidet systematisk med universell utforming og har fått status som ressurskommune.

Deres visjon er:
”Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle.”

Pilotkommunene er de første som skal utarbeide verktøy for å omsette Universell utforming i handling.  De skal blant annet:
• skape oppmerksomhet og oppnå resultater på tvers av fagområder
• bidra til tiltak i lokalmiljøet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige
• Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk
• bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift
• videreutvikle målrettet kontakt med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper

Personer med sittehemning er helt klart en av brukergruppene, og det er først og fremst i lokalmiljøet den enkelte av oss vil kunne erfare hvilken betydning god praktisk tilrettelegging vil ha for denne gruppen.  Derfor er det veldig viktig at vi blir synliggjort også på det kommunale plan.  I forslag til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne blir det også helt spesifikt nevnt at sittehemmede er omfattet av begrepet nedsatt funksjonsevne. Det er første gang sittehemmede blir omtalt i et offentlig dokument. Det er også en bekreftelse på at vi, som funksjonshemmede, har rettigheter på lik linje med andre grupper. Loven ble formelt vedtatt av Stortinget 20. juni d.å. og trer i kraft 1.1.2009.

Tok kontakt

Da jeg i februar i år ble gjort oppmerksom på pilotkommunenes rolle i Universell Utforming (UU), ble jeg enig med Mosken Bergh om å ta kontakt med disse for å
informere dem om sittehemmede, hva sittehemning er og hvilke spesielle behov denne gruppen har.

Siden pilotkommunene senere skal være foregangskommuner og modeller for øvrige kommuner, samt være dialogpartnere og gi innspill til det nasjonale arbeidet for UU, vil det være meget uheldig om hensynet til den store gruppen funksjonshemmede med sitteproblemer ikke blir ivaretatt.

Vår intensjon med dette var først og fremst å informere, samtidig som vi stilte spørsmål om hva akkurat den kommunen vil gjøre for å sikre at de sittehemmedes rettigheter blir ivaretatt under universell utforming.  Det er mange grupper funksjonshemmede som melder sine behov, og jeg var spent på hvilken tilbakemelding jeg ville få.

Langt fra alle, men 6-7 av kommunene kom med en snarlig tilbakemelding fra prosjektleder.  De fleste viste både interesse og vilje til å lære mer om denne funksjonshemningen og også å få nærmere kjennskap til hvilke tilpasninger som er nødvendige for å oppnå den tilgjengeligheten som UU har som mål for alle.

Men mitt fremste mål var uansett oppnådd.  Jeg hadde fått markert overfor alle pilotkommunene at de funksjonshemmede med sitteproblemer er en betydelig gruppe som ikke kan overses.

Skriv til Råd for Funksjonshemmede!
Pr i dag er det ca 430 kommuner i Norge.  Alle jobber og vil fortsatt jobbe med å oppnå universell utforming i sine lokalmiljø.  Hvis noen av Ryggforeningens medlemmer ønsker å bidra i kampen for å synliggjøre de sittehemmede, kan det være en god idé og starte med å tilskrive den kommuneadministrasjonen hvor man har sitt bosted – informere om sin sittehemning og spørre hvilke tiltak som vil bli/blir gjort for denne gruppen.  De aller fleste kommuner og fylkeskommuner har i dag et Råd for Funksjonshemmede som kan være et formålstjenlig sted å henvende seg.

En av kommunene som svarte på mitt brev, var allerede oppmerksom på gruppen sittehemmede, men hadde vansker (?) med å klare å finne en sittehemmet i sin egen kommune som de kunne bruke som referanse når behovene skulle utredes.  Det viser at ved å tilskrive sin egen kommune, kan man være med på å gi gruppen et mer personlig ansikt og tydeliggjøre at vi bor alle steder, i alle kommuner.  50 000 - tallet som blir anslått for personer med sittehemning er ikke ubetydelig, og gjennomsnittlig vil ca 1,1 % av kommunenes innbyggere ha sitteproblemer.  I min hjemstedskommune som har 21 200 innbyggere, vil det si at det er ca 230 personer med denne hemningen. Det er 230 mennesker, menn og kvinner, som ønsker å delta i samfunnslivet på lik linje med andre og som verken bør, kan eller skal overses!

(Du finner Birthes utkast til brev til kommunene under Sittehemming - Foredrag og dokumenter.)

Kilder:
Regjeringen.no – Råd for funksjonshemmede
Regjeringen.no – 16 kommuner blir foregangskommuner for universell utforming