I 2005 var det stor aktivitet både internasjonalt og nasjonalt i arbeidet med diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne. Ryggforeningen har arbeidet for at personer med rygglidelser skal omfattes av diskrimineringsvernet.

Tekst: Cand. Jur. Mosken Bergh
Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2006

På slutten av året sendte Ryggforeningen høringsuttalelser til henholdsvis; rapport om transport fra Arbeids- og Sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet, EU-kommisjonens dokument om passasjerrettigheter i internasjonal busstransport fra Samferdselsdepartementet, samt utredning og forslag til ny lov i NOU 2005:8 om Likeverd og tilgjengelighet fra Justisdepartementet.

Personer med rygglidelser uteglemt?

Felles for alle disse utredningene og lovforslaget er at en vesentlig hovedkategori funksjonsnedsettelse er uteglemt; nemlig nedsatt sitte- og bæreevne som følge av rygglidelser. De gruppene som nevnes er personer med nedsatt bevegelsesevne, og personer med nedsatt syn og hørsel.

Ryggforeningen har overfor samtlige departementer påpekt at den primære funksjonsnedsettelse for personer med rygglidelser, er sitteproblemer, også kalt sittehemning. Personer med rygglidelser, og særlig de med alvorlige rygglidelser, er funksjonshemmet på en rekke måter, som overhodet ikke er omtalt når det snakkes om diskrimineringsvern ved nedsatt funksjonsevne.

Forandring i synet på nedsatt funksjonsevne

De siste 20 årene har det skjedd en forandring i synet på nedsatt funksjonsevne. I stedet for å anse dette som et spørsmål om velferd og omsorg, betraktes dette nå som et menneskerettsspørsmål. Skiftet i perspektiv har fått ringvirkninger særlig internasjonalt, men også nasjonalt. Dette skiftet innebærer en tilnærming til mennesker med nedsatt funksjonsevne som er parallell med den menneskerettslige tilnærmingen til andre utsatte grupper.

Diskrimineringslovgivning blir nå ansett som hensiktsmessig både på nasjonalt og internasjonalt plan.  I Norge har vi bl.a. fått Diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2006. Denne loven skal beskytte mot diskriminering av bl.a. etnisk bakgrunn og religion. Forslaget til den nye loven om ”Likeverd og tilgjengelighet” skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får samme rettslig vern som andre utsatte grupper i Norge.

Nye begreper

I nyere utredninger og lovforslag brukes ikke lenger begrepet ”funksjonshemmet”. I stedet brukes utrykkene ”person med nedsatt funksjonsevne” eller ”funksjonsnedsettelse”. Funksjonshemning er en deltakelsesbegrensning som mer eller mindre skyldes hvordan samfunnet er innredet. Hvis jeg med mine sitteproblemer kan ligge i en kino sal, er jeg ikke funksjonshemmet i forhold til det å se en film. Fordi samfunnet er utformet slik at man i alle sammenhenger må sitte, blir jeg funksjonshemmet. Ryggforeningen bruker i denne forbindelse begrepet og hovedkategorien ”nedsatt sitteevne”.

Målet er at samfunnet blir gjort tilgjengelig for alle uansett funksjonsnedsettelse. Dette kalles nå universell utforming, eller generell tilrettelegging.
Ryggforeningen har påpekt nødvendigheten av å innrede bl.a. offentlige servicebygg og venteværelser med ryggvennlige stoler og muligheter for å legge seg ned.

Rygglidelser – nedsatt sitteevne og flytransport

Flytransport er spesielt vanskelig for personer med store sitteproblemer. I løpet av de siste par årene er tilgjengeligheten for denne gruppen blitt vesentlig innskrenket både i Norge og EU når det gjelder flyreiser. Stikk i strid med utbyggingen av diskrimineringsvernet innen lufttransport for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Flyselskapene påberoper seg bl.a. regler etter Joint Aviation Requirements, som ifølge SAS gjør at de ikke lenger kan tilby båretransport. Forespurte flyselskaper som SAS Braathens, Norwegian, British Airways og Virgin Atlantic krever alle at passasjerene må sitte oppreist i minimum 40 minutter under henholdsvis avgang og landing, samt eventuell turbulens. Dette inkluderer ombordstigning, taxing og selve avgangen og gjelder uavhengig av om du betaler for liggesete på business class. Verken SAS Braathens, British Airways eller Norwegian påtar seg båretransport lenger. Flyselskapet Norwegian begrunner dette med at de ikke har liggeseter og at de ved evakuering er forpliktet til å få alle passasjerer ut innen 90 sekunder. Dette til tross for at personer med rygglidelser som regel ikke har store problemer med bevegelsesapparatet. Personer som har sitteproblemer må reise med ambulansefly ifølge Norwegian.

Reiser med ambulansefly er imidlertid forbeholdt syketransport når reise med fly er påkrevd pga medisinsk behandling. Virgin Atlantic tilbyr båretransport dersom du betaler for 5 seter, samt medbringer og betaler for en lege som reiser sammen med deg.

Samferdselsdepartementet har i et høringsbrev av oktober 2005 om internasjonal busstransport, uttalt at EU-kommisjonen allerede har vedtatt regler for lufttransport. De nye EU-reglene er ment å gi reelle muligheter til lufttransport for alle mennesker uavhengig av funksjonsevne. Et flyselskap skal ikke kunne avvise en passasjer på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. Personer med sitteproblemer er imidlertid ikke nevnt verken i Kommisjonens eller EU-departementets presentasjon av reglene.  Kommisjonen har neppe ment at personer med nedsatt sitteevne ikke skal omfattes av diskrimineringsvernet. Det er imidlertid gitt rom for unntak av sikkerhetsgrunner. Den praktiske løsningen på disse problemene er overlatt til det enkelte flyselskap. På bakgrunn av dagens strenge praksis, er det grunn til å tro at flyselskapene fortsatt vil nekte personer med redusert sitteevne å reise liggende. Dette innebærer en usikkerhet for personer med rygglidelser som er helt uholdbar.

Ryggforeningen har påpekt overfor Samferdselsdepartementet at det i dag ikke eksisterer lik rett til transport i luftrommet for personer med nedsatt sitteevne.