Tryggere legemiddelbruk i Rogaland med e-resept

​Innføring av elektroniske resepter i Rogaland starter tirsdag 6. mars. Den nye ordningen vil øke sikkerheten og gjøre hverdagen enklere for legemiddelbrukere.

​E-resept er til nå innført i nesten hele Hordaland og i store deler av Vestfold og Telemark. I 55 kommuner er e-resept i daglig bruk ved 233 legekontor, 99 apotek og hos 11 bandasjister. Snart er 1 million resepter sendt elektronisk siden de første e-reseptene så dagens lys, våren 2010.

- E-resept blir godt mottatt i kommunene. Pasienter, leger, apotek og bandasjister har positive erfaringer, sier avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet..

Oppstart i Rogaland

Kommunene i Rogaland er inndelt i to puljer som innfører e-resept fra to ulike datoer.

Pulje 1 starter med e-resept fra 6. mars. Det er kommunene Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Suldal.

Pulje 2 innfører e-resept fra 17. april. Det er kommunene Haugesund, Vindafjord, Sauda, Tysvær, Bokn, Karmøy, Utsira, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Kommunene Sveio og Etne i Hordaland tar også i bruk e-resept fra samme dato.

Fra 6. mars vil alle apotek og bandasjister i pulje 1 vil være klare til å ekspedere e-resepter. Et unntak er sykehusapoteket i Stavanger, som går i gang i april. Sikkerhet står i fokus når e-resept innføres og det tar tid å oppgradere og tilrettelegge ved hvert enkelt legekontor. – Vi regner likevel med at de fleste fastlegene kommer i gang med e-resept den første uken, sier Härter.

Les mer: Innføring av E - resept

Kjære leser!

Forord

Om du har skoliose, er pårørende, eller bare leser dette, så vit at du ikke er alene.
Det kan virkelig føles spesielt når du, eller noen av dine nærmeste får diagnosen skoliose.

I flere år, hadde jeg vært på kontroller på Lillehammer sykehus, hos forskjellige leger, som alltid måtte ta nye bilder av ryggen min, fordi de ikke kjente meg og ryggen.
Da jeg og mammaen min, en sommerdag i 2004, satt inne på kontoret til en doktor, på Lillehammer sykehus, fikk vi plutselig vite at jeg mest sannsynlig hadde skoliose. Skoliose, hva var det?
Vi hadde fått vite at jeg hadde alt fra plattfot til beinlengdeforskjeller. Og jeg hadde brukt innlegssåler, og fått akupunktur i ørene. Ryggen min ble alltid værre. Det var ingen som skjønte hvor ille det egentlig var, og bare jeg kunne kjenne smertene.
Vi ble heldigvis sendt til Rikshospitalet, da legene på Lillehammer ikke visste hva de skulle gjøre med meg lenger.

Les mer: Thales Skoliosedagbok

Gjennom prosjektet «Dobbelt diskriminert? Å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne» ønsker FAFO å undersøke om dette eventuelt påvirker levekårene til den enkelte.

Personer med nedsatt funksjonsevne, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) kan oppleve diskriminering. FAFO-prosjektet som er i startfasen skal se nærmere på om personer som tilhører begge gruppene samtidig opplever å være dobbelt diskriminert, og hvordan det å tilhøre målgruppen eventuelt påvirker levekårene.
 

Les mer: Dobbelt diskriminert?

Fra Unge Funksjonshemmede har vi fått følgende forespørsel:

·        Har du ei «usynleg» funksjonshemning?

·        Er du student i høgare utdanning, eller har vore det i laupet av dei siste 5 åra?

·        Har du lyst til å bli intervjua i fokusgruppeintervju?

Stemmer dei tre spørsmåla over på deg (eller nokon du kjenner), så er me svært interessert i å koma i kontakt med deg!

Kvifor treng me deg?

Unge funksjonshemmede arbeidar no med prosjektet «Krev din rett?», som er eit prosjekt over 3 månader finansiert av Extrastiftelsen.

Prosjektet har som mål å jobba for å bedra tilrettelegginga i høgare utdanning for personar med «usynlege» funksjonshemningar.

Ekspempel på usynlege vanskar som kan gje behov for tilrettelegging kan vera epilepsi, hjartesjukdom, dysleksi, ADHD,  høyrselshemming  og psykiske lidingar.

Med «usynleg» meiner me altså ein diagnose eller ei funksjonshemning som ein ikkje umiddelbart kan sjå på personen at han eller ho har.

Les mer: Har du ei "usynleg" funksjonshemming?

Kiropraktorforeningen har lenge arbeidet for å få endret refusjonsordningen for kiropraktorbehandling. Dette er et arbeid som Ryggforeningen støtter. Det er mange av Ryggforeningens medlemmer som har jevnlig eller sporadisk behandlingehandling hos kiropraktor. 

Vi gjenngir en uttalelse Kiropraktorforeningen har sendt oss i forbindelse med stortingets behandling av budsjettinnstillingen:

6.desember ble budsjettinnstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen behandlet i Stortinget. I en merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bes det om en gjennomgang av refusjonsordningene for kiropraktorbehandling.

Bakgrunnen for merknaden er at refusjonssatsene for kiropraktorbehandling gjennom mange år ikke har blitt inflasjonsjustert. Dette har resultert i at refusjonsbeløpet i dag er mer enn halvert i forhold til egenandelen sammenlignet med da ordningen ble innført.  Den gangen utgjorde refusjonen 40 % av honoraret mens den nå er havnet under 20 % av gjennomsnittlig kiropraktorhonorar som har fulgt normal pris- og lønnsvekst. Refusjonssatsene fastsettes av departementet.

Les mer: Refusjonsordningen for kiropraktorbehandling

Ryggforeningen i Norge, Nasjonalt Ryggnettverk og Folkehelsa gjennomførte et prosjekt i 2001 med tittel "Hva ønsker ryggpasienter å vite?" Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Ekstrastiftelsen. Rapporten som ble utarbeidet omhandler temar som:

• Hva er det som feiler meg?
• Hva kan gjøres med ryggen min?
• Hos behandleren.
• Ryggpasienters hverdag.

Følg denne lenken for å komme til rapporten. http://www.rygginfo.no/rapport.pdf

Bak tallene for sykefravær og uføretrygd ligger utallige enkeltskjebner med smerter og bevegelsesvansker som fører til inaktivitet og som i neste omgang øker risikoen for andre sykdommer som hjerte og kar sykdom, fedme og diabetes. 

Norske helsemyndigheter har nå innsett at fysisk inaktivitet er vårt største folkehelseproblem, men ”glemmer” samtidig at smerteplager for mange er barrieren for å følge anbefalingene om mer mosjon.

Les mer: Kronikk i forbindelse med Verdens Ryggdag 2011

Torsdag 13. oktober var det stiftelsemøte og medlemsmøte i Rogaland Fylkeslag. 14 stk deltok på møtet. Leder av Ryggforeningen, Thor Einar Holmgard ledet møtet og informerte om Ryggforeningen i Norge og hvorfor RiN ønsker lokale lag i alle deler av landet.

Stiftelsesmøtet valgte Ellen Malmin til leder, Ellen Næssen - nestleder, Åse Mæle Jacobsen - kasserer, Henning Malmin - styremedlem, Arne Ørmen - styremedlem.

Kiropraktor Silje Hatlem fra Bryne Kiropraktorklinikk tok oss med på Ryggskolen" og gav oss en fin orientering om kiropraktikk, hva de behandler og hvordan de behandler. 

Vi gratulerer medlemmene i Rogaland med fylkeslaget og ønsker styret lykke til og vi ser frem til et godt samarbeid med det nye styret.

(Artikkelen oppdateres)

I statsbudsjett for 2012 foreslås det at særfradraget for store sykdomsutgifter avvikles og fases ut over en periode på tre år. Ryggforeningen i Norge mener at regjeringen da må sørge for at dagens ordning erstattes med en ny som er bedre.

I statsbudsjettet er refusjonstakster for tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig og folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge de tiltakene som får ekstra bevilgninger for 2012. Dette er viktige tiltak, men de kompenserer ikke for de store utgiftene mange kronikerne har.

-  De som sliter med smerter og andre plager, investerer store summer i egen helse for å kunne fungere best mulig. Ved å fjerne særfradraget rammer det en gruppe mennesker som allerede har store utfordringer, påpeker leder i Ryggforeningen i Norge – Thor Einar Holmgard.

-Utgifter til medisiner, fysioterapi og annen behandling er kostnader mange av våre medlemmer har for å kunne fungere i samfunnet. For denne gruppen er det viktig at man da øker andre støtteordninger, som for eksempel grunnstønaden. Det er uakseptabelt at det bare kuttes i særfradraget til en stor gruppe, uten at de blir kompensert for dette på en skikkelig måte, sier Thor Einar Holmgard.