Følg linken under så kan du lese og legge igjen kommentar

https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/tema/generelle-hoeringssvar/enkeltsvar/11325/

Innholdsteksten kan du og lese under.

 

Økt satsning på muskel- og skjelettfeltet

Muskel Skjelett Tiåret (MST) viser til HODs høring «Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle» og legger inn følgende generelle høringssvar.

Muskel Skjelett Tiåret har som sin erklærte målsetning å bidra til bedre forebygging og behandling av muskel- og skjelettlidelser gjennom forskning, dokumentasjon, kunnskapsformidling og andre tiltak som hever livskvalitet og funksjon, samt redusere lidelse og kostnader for den enkelte og samfunnet. I Norge er til sammen 11 helseprofesjons-foreninger, institusjoner, spesialistforeninger og brukerorganisasjoner tilknyttet nettverket gjennom MST. Disse er Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Helsedirektoratet, Landsforeningen for Nakkeslengskadde, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Kiropraktorforening, Norsk Ortopedisk Forening, Norsk Osteoporoseforening, Norsk Revmatikerforbund, Norsk Revmatologisk Forening og Ryggforeningen i Norge

I utkastet til Nasjonal helse- og omsorgsplan står det at «Muskel- og skjelettplager er utbredt og utgjør et stort helseproblem. Plagene er ofte kroniske, og årsak til nesten halvparten av sykefraværet og en tredel av uførepensjonene. En kartlegging på Østlandet viste at i løpet av siste år hadde 80 % hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet, og 15 % hadde hatt slike plager hver dag».

Muskel- og skjelettlidelsene er lidelsene som rammer flest og koster mest, men diagnoseområdet blir dessverre stemoderlig behandlet i planen «Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle». Diagnoseområdet er nevnt omtrent 40 ganger på de flere hundre sidene som utgjør Nasjonal helse- og omsorgsplan, og da kun i generelle – og tidvis intetsigende – setninger om forekomst. Mulige tiltak er ikke omtalt i det hele tatt.

Mange enkeltpersoner i Norge har sterkt nedsatt livskvalitet som en følge av muskel- og skjelettlidelser. Staten har enorme utgifter (estimert til opp mot 40 milliarder kroner i året) i hovedsak grunnet sykefravær og andre trygdeytelser. Helsemyndighetene bør ta befolkningens lidelser og den økonomiske belastningen på alvor, og da utarbeide en helhetlig plan for området muskel- og skjelettlidelser innenfor rammene av Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Muskel Skjelett Tiåret i Norge sitt hovedpoeng i denne høringskommentaren er at en helhetlig og overordet plan for muskel- og skjelettlidelsene blir utarbeidet og lagt inn i Nasjonal helse- og omsorgsplan som et eget tema.

Hva er muskel og skjelettlidelser?

Muskel- og skjelettlidelser (MSL) omfatter følgende plager og sykdommer:
– Nakke- og rygglidelser
– Leddsykdommer og plager
– Osteoporose
– Skader
– Andre revmatiske sykdommer, inkludert bløtdelsrevmatisme

MSL favner vidt og omfatter alt fra akutte skader og rehabilitering til store pasientgrupper, der et betydelig antall av dem som rammes får langvarige og/eller tilbakevendende plager. For flere tilstander, spesielt knyttet til nakke- ryggplager og bløtdelsrevmatisme, har man så langt ikke funnet sikre fysiologiske eller morfologiske endringer som kan forklare smertene.

I tillegg har pasientgruppen et stort innslag av komorbiditet og komplekse årsakssammenhenger.

Forekomsten av MSL i Norge

I den norske befolkning rapporterer cirka 80 % at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned. Herunder finner man blant annet:

Rygg- og nakkelidelser

Den største underkategorien innenfor MSL er korsryggplager. Livstidsprevalensen for ryggsmerter er mellom 60-80 %. Halvparten av befolkningen har hatt vondt siste år, mens 15-20 % opplever til enhver tid at de har ryggplager.  

Andre epidemiologiske undersøkelser har vist at ettårsprevalensen for nakkeplager i Norge ligger på mellom 29-46 % av befolkningen. Det er i tillegg en økende andel barn og unge som rapporterer om nakkeplager. I en tidligere studie av norske skolebarn oppgav 15 % av guttene og 18 % av jentene at de hadde nakkesmerter ukentlig eller oftere. For trafikkskadde topper nakkeslengskadene listen med rundt 4 000 nye tilfeller årlig og utgjør 30-40 % av personskadesakene som tilmeldes forsikringsselskaper.

Artrose og leddgikt

De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler. På røntgenbilder har man påvist artrose hos en majoritet av personer over 75 år, men kunnskapen om hvorfor og hvem av disse som utvikler sykdommen slik at de trenger leddprotese er foreløpig begrenset. Cirka 1 % av befolkningen har leddgikt og barneleddgikt.

Osteoporose

Det anslås at cirka 250 000 kvinner og 50 000 menn har osteoporose i Norge totalt, og at henholdsvis 50 % av alle kvinner og 20 % av alle menn over 50 år vil få et eller annet brudd som har relasjon til osteoporose. Mange av disse pasientene blir innlagt akutt i sykehusavdeling med påfølgende midlertidig rehabilitering eller permanent sykehjemsplassering. Enkelte bydeler i Oslo Øst ligger på verdenstoppen når det gjelder andelen osteoporosetilfeller pr. innbygger.

Skader

Muskel- og skjelettsystemet er i tillegg svært utsatt for skader. I gjennomsnitt er 30 % av skadene som trenger profesjonell behandling knyttet til bevegelsesapparatet. Av de alvorligste skadde har 65 % skader i muskel- og skjelettsystemet. Hofteskader er den enkeltgruppe som koster mest med hensyn til kirurgiske sengeposter i Norge. Riktig forebygging, optimal behandling og rehabilitering har stor individuell og samfunnsmessig betydning.

Andre revmatiske lidelser, inkludert bløtdelsrevmatisme

Innenfor kategorien bløtdelsrevmatisme finner man bl.a. kroniske smertesyndromer, senebetennelser og muskelspenninger. Dette omfatter store grupper i primærhelse-tjenesten. Et eksempel er fibromyalgi hvor forekomsten i Norge er funnet å variere mellom 3,2 og 10,5 % og med betydelig kvinneovervekt.

Individuelle og samfunnsmessige konsekvenser
For en betydelig andel mennesker, særlig blant dem der plagene utvikler seg til langvarige og kroniske tilstander, får MSL betydelige konsekvenser i form av smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Samtidig er ofte behandlingstilbudet fragmentert og lavt prioritert, samt preget av mange forskjellige ”helsetilbydere” og uoversiktlig og til dels motstridende pasientinformasjon. Sammen forårsaker dette unødvendig frustrasjon og lidelse hos store pasientgrupper.

Artrose er i dag den hyppigste enkeltårsak til kronisk sykdom hos eldre. I en stadig aldrende befolkning hvor manglende fysisk aktivitet med nedsatt funksjon og koordinasjon øker sykdomsomfang og hjelpebehov, representerer MSL en stadig større samfunnsutfordring.

MSL legger beslag på betydelige ressurser innenfor helsevesenet, og er en av de største enkeltårsakene til legebesøk. Videre har 17 % av befolkningen oppsøkt fysioterapeut og 8 % kiropraktor siste år med anslagsvis 10 millioner og 2 millioner konsultasjoner. Majoriteten av disse er direkte relatert til MSL.

MSL er også den klart største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 ble hele 41 % av sykefraværsdagene som dekkes av folketrygden, og 36 % av andelen nye uførepensjonister i Norge tilskrevet muskel- og skjelettlidelser.

I 2002 var de samlede offentlige utgifter til sykepenger, attføring og uførepensjon 28 milliarder kroner. I tillegg kommer utgifter i arbeidsgiverperiode, tapt produktivitet og behandling. Samlede utgifter i Norge relatert til MSL ble da vurdert å ligge mellom 37 og 44 milliarder kroner. Helseproblemet har siden fortsatt å øke.

Et underprioritert felt

Til tross for at MSL er den diagnosegruppen som klart plager flest og koster mest, har muskel-skjelettfeltet tradisjonelt fått liten oppmerksomhet. Feltet lider under et lavt statusstempel både innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig, og er knapt nevnt i nåværende Nasjonal helseplan eller i Samhandlingsreformen (St.m.47).

Særlig bekymringsfullt er det at denne lave prioriteringen av MSL indirekte rammer kvinner og såkalt «svake grupper» som eldre, innvandrere, samt mennesker med tungt manuelt arbeid, og lav utdanning og/eller sosioøkonomisk status.

På samme måte er det en påfallende skjevhet i fordelingen av forskningsmidler. Mens fagfeltene hjerte/kar, kreft og psykiatri hver får rundt 30 % av Norsk Forskningsråds helseforskningsmidler, har andelen forskningsmidler allokert til MSL-relaterte prosjekter ligget på ca. 6 %. Tilsvarende skjevfordeling finner man med hensyn til forskningsmidlene som tildeles gjennom Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

En betydelig styrking av forskningsinnsatsen rettet mot MSL er en forutsetning for at sentrale aktører innenfor helsesektoren, arbeidslivet og ideelle organisasjoner skal kunne utvikle og implementere mest mulig effektive behandlingsformer og organiseringsmodeller knyttet til håndteringen av Norges største helseproblem. Herunder ligger også opprettelsen av et egnet helseregister for muskel- og skjelettlidelser.

Muskel Skjelett Tiåret i Norge sitt hovedpoeng i denne høringskommentaren er at en helhetlig og overordet plan for muskel- og skjelettlidelsene blir utarbeidet og lagt inn i Nasjonal helse- og omsorgsplan som et eget tema.

Oslo, januar 2011

På vegne av foreningen Muskel Skjelett Tiåret

17. januar 2011 21:34
LEGG IGJEN EN KOMMENTAR