Naprapatiens grunnlegger, Oakley Smith, ble født i Iowa, USA, i 1880. Som barn ble han smittet av skarlagensfeber, og gjennomgikk de fleste tilgjengelige behandlingsformer, blant annet osteopatisk behandling. Han kom etter hvert i kontakt med kiropraktikkens grunnlegger, David Daniel Palmer, og tok selv kiropraktorutdanning ved D.D. Palmers skole. Heller ikke kiropraktisk behandling ga Smith noen varig effekt, men den vakte hans interesse for manuell medisin.

Tekst: Inger Ljøstad. Hentet fra Ryggstøtten 2008 nr 4

Høsten 1899 begynte Oakley Smith å studere fagene anatomi, fysiologi og disseksjon ved The Medical School, Universitetet i Iowa. I løpet av denne tida utviklet han kiropraktorbehandlingen på egen hånd. Medisinstudiene lærte ham å legge opp en utdanning, og å vektlegge dokumentasjon. Han eksperimenterte med ulike teknikker, og utviklet en forklaring på hvordan en teknikk fungerte, samt en underliggende filosofi.

Etablerte skole

I 1903 etablerte Oakley Smith, sammen med Salomon Langworthy og Minora Paxon, The American School of Chiropractic and Nature Cure i Cedar Springs, Iowa. Skolen var en direkte konkurrent til D.D. Palmers skole. Utdanningen varte i 6 uker og kostet 250 dollar, og skal ha vært den første skolen i manuell medisin med kursplan som inkluderte veldefinerte teknikker og filosofier. I 1906 utga Langworthy, Smith og Paxon boka ”Modernized Chiropraktic”. I 1932 ble den samme boka utgitt under nytt navn: ”Naprapathy Genetics: Being a study of the origin and development of Naprapathy”, med et tillegg på 16 sider som beskriver naprapatiens utvikling og byr på en kritikk av blant annet kiropraktikken.

Ca 1905 flyttet Smith til Chicago og gav behandlingsformen navnet naprapati, og i 1907 åpnet han Chicago School of Naprapathy (CNN). Ordet naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse. Det er sammensatt av det tsjekkiske ordet "napravit", som betyr å korrigere, og det greske ordet "Pathos" som betyr lidelse.

Behandlingskombinasjon

Naprapatien er forandret og utviklet gjennom 1900-tallet i USA og siden 1970 også i Sverige. Dagens naprapati er bygd på elementer fra kiropraktikk, fysioterapi og idrettsmedisin. Utviklingen omfatter både medisinske og biologiske kunnskaper, samt den manuelle medisinen og de behandlingsteknikker den omfatter.

Manuell medisin betyr at behandleren i stor grad benytter seg av hendene for å undersøke og behandle problemer i menneskets bevegelsesapparat, som skjelett, rygg, muskler og ledd. En naprapat gjør nettopp dette. De ulike behandlingsmetodene man anvender er ikke unike for naprapati, men benyttes delvis av beslektede manuelle behandlingsformer som kiropraktikk, fysioterapi (inkl. manuellterapi), osteopati og massasje. Det som er unikt for naprapati er hvordan behandlingsmetodene kombineres for å gi effekt.

Naprapatien ble introdusert til Sverige og Skandinavia av Björn Jonsson i 1968, som hadde studert under Oakley Smith ved Chicago National College of Naprapathy. Naprapathögskolan ble grunnlagt i 1970, og har siden starten uteksaminert ca. 1500 naprapater. Utdannelsen er fireårig. Skolen er privat, og den er ikke godkjent av Högskoleverket. Det finnes ikke noe bachelor- og mastersystem i Sverige, men i Finland er det en tilsvarende skole som har bachelorgrad.

Autorisasjon

Smith mente det var unødvendig med egen autorisasjon, men i 1949 oppstod det stridigheter mellom den etablerte skolen som han representerte, og andre naprapater. Først i 1992 fikk amerikanske naprapater autorisasjon. I 1994 fikk naprapater autorisasjon som helsepersonell i Sverige og Finland, og etter ett års praksistjeneste etter utdanning kan man søke om ”legitimation” hos Socialstyrelsen i Sverige. I Sverige alene utføres det årlig omkring 1,5 millioner naprapatbehandlinger på omtrent 350 000 pasienter.

Naprapati er en komplementær behandlingsform i Norge, men Norsk Naprapatforbund arbeider for at naprapater skal få autorisasjon som offentlig godkjent helsepersonell. I "Utredning av osteopati, naprapati og manuell terapi med sikte på vurdering av autorisasjon" som ble utarbeidet av en partsammensatt arbeidsgruppe ledet av Sosial- og helsedirektoratet og avgitt 8. mars 2005, konkluderes det med at "Ingen naprapater er autorisert på grunnlag av annen helsefaglig utdanning. Deres beskrivelse av eget behandlingstilbud tyder på at deres undersøkelsesteknikker og behandlingsmetoder i stor grad ligner store deler av kiropraktorers og manuellterapeuters behandling. Etter arbeidsgruppens vurdering kunne det derfor ha vært grunn til å vurdere autorisasjon av naprapater, under forutsetning av at deres utdanningsmessige kvalifikasjoner hadde vært tilfredsstillende". Videre står det at dersom endringer i utdanningssystemet blir gjennomført og antall naprapater holder seg stabilt eller øker, bør autorisasjon av naprapater kunne vurderes.

Den første naprapaten kom til Norge i 1990. Fra 2004 til i dag har antallet økt fra 103 til nærmere 160, og i Norge blir det utført omtrent 250 000 naprapatbehandlinger i løpet av et år. Ryggforeningen i Norge går inn for at naprapater skal få autorisasjon, slik at deler av behandlingen kan dekkes av offentlige midler.