På Ryggforeningens diskusjonsforum er det en overvekt av folk med korsryggsplager, men det begynner etter hvert å melde seg en del med skiveproblematikk i nakke også. 
Noen får tilbud om operasjon, og spørsmål om dette er tema som ofte går igjen på forumet.
Mange er litt engstelige for operasjon; naturlig nok, på grunn av de små marginer med hensyn til ryggmarg vi har i nakken. (Ryggmargen stopper sånn ca ved L1 - L2 hos de fleste.)

Tekst: Rita Westre. Opprinnelig publisert i Ryggstøtten 2008 nr 2

Jeg tilhører en av de som ble operert med burkirurgi og er fornøyd med resulate. Det tok tid fr jeg ble bedre etter operasjone, men nå er hverdagen adskillig lettere enn før.

Ømtålig område

Nakke er en del av ryggen, og har i mange henseender de samme problemstillingene som korsrygg.
Degenerativ skivelidelse forekommer både i øvre og nedre del av ryggraden.
Allikevel så er nakken et mer "delikat" område; det som kan gjøres i rygg kan ikke automatisk gjøres i nakke. Konsekvensene hvis noe skulle gå galt er større.

Biomekanikken i nakken er heller ikke lik den i rygg, og det er anatomiske og fysiologiske forskjeller. Nerverotaffeksjon i nakken kan sammenlignes litt med korsryggens isjias, hvis man skal trekke en parallell.

Det er et nært samspill mellom strukturene i nakken, og flere av disse strukturene kan være smertegivende.  Smertekilder kan være skiven, nerverot, dura (den ytterste ryggmargshinnen), ligamenter (leddbånd), og fasettledd mm. Det er et nært samspill mellom disse strukturene, og har man en mellomvirvelskive som ikke fungerer, så er det ikke så usannsynlig at de andre strukturene også ofte bli rammet.

Cervikal radikulopati

Omtrent 450 personer med cervikal nerverotaffeksjon blir årlig operert i nakken her i landet. Øystein Nygaard; leder for Nasjonalt senter for spinale lidelser i Trondheim, holdt et foredrag på Nakke- og ryggdagene 2008 om når det var riktig å operere i nakken; indikasjoner for kirurgi ved cervikal nerverotaffeksjon - eller radikulopati som man også kaller det.
Hva kommer ordet radikulopati av? Radix betyr rot, pati kommer av pathos og betyr sykdom eller dysfunksjon.
Cervikal radikulopati er altså en dysfunksjon i en nerverot i ryggradens nakkedel. Nerverøttene ved C7 og C6 er de som oftest er berørt, henholdsvis 60 og 25 %.
Nerverotaffeksjon i nakken er en ikke uvanlig årsak til nakke/skulder/arm smerter. Tilstanden går ofte over av seg selv, og konservativ behandling sånn som trening og fysioterapi synes ikke å ha noen vesentlig effekt på forløpet. Enkelte får vedvarende plager, kirurgisk behandling vil da være aktuelt. Fjerning av skive (diskektomi) og innsetting av bur (cage) i skiva (avstivingskirurgi) er i dag standardbehandlingen for cervikal radikulopati.

Prolaps og degenerative forandringer

I den yngre del av befolkningen skyldes cervikal radikulopati ofte et prolaps som trykker på nerveroten der den er på vei ut av rotkanalen. Prolaps utgjør 20-25% av tilfellene med cervikal radikulopati.
I den eldre pasientgruppen så er cervikal radikulopati ofte et resultat av innsnevring av rotkanaler som skyldes benpåleiringer og redusert skivehøyde, degenerative forandringer i uncovertebral-ledd og fasettledd (spondylose). Gjennomsnittsalder for nerverotaffeksjon forårsaket av dette er 43 år.

Sensoriske og motoriske symptomer

Symptomer på cervikal radikulopati er arm- og nakkesmerter, man kan også få nedsatt kraft i arm og hånd.
Prikking, nummenhet i arm og enkelte fingre er også vanlige symptomer. Man kan føle nedsatt kraft, men det er ikke sikkert den er nedsatt, det kan kjennes slik ut på grunn av smerter (sensoriske symptomer). Men enkelte har også tydelig nedsatt kraft i for eksempel biceps- eller tricepsmuskelen (motorisk symptom)
Sensoriske symptomer dominerer (85 %), mens 65 % har motoriske symptomer.
Symptomene følger ikke nødvendigvis dermatomgrenser: Rotblokader viser manglende korrelasjon mellom klinikk og resultat av blokaden, en kan derfor ha utfall og symptomer som ikke «passer» med de dermatomkartene vi som pasienter ofte sjekker når vi skal prøve å finne ut litt på egen hånd.
Det er ikke sikkert at en nummen tommel alltid er ensbetydende med C6-radikulopati, eller langfinger med C7 for å ta et eksempel.

33-60% av friske frivillige har funn på MR, det kan således ikke være nok med bare mekanisk kompresjon for å gi symptomer.

Naturlig forløp: 90 % blir bedre av seg selv etter 5 år.
Avventende holdning eller kirurgi...? Avhengig av smerteintensitet og evt. nevrologiske utfall,

Operasjon?

Faktorer i vurdering angående operasjon eller ikke:
Riktig pasient, riktig diagnose, riktig operasjonsmetode, riktig kirurg, riktig timing, riktig risikovurdering var noen av de faktorene Nygaard tok for seg med hensyn til om pasienten vil ha nytte av operasjon eller ikke:

Riktig pasient: Har pasienten for eksempel andre medisinske, eller psykiske problemer i tillegg...?

Riktig diagnose: Med hensyn på hvilke nivå som skal opereres, er det definitiv radikulopati, sannsynlig radikulopati eller mer usikkert? Operasjonen er mest vellykket for å fjerne armsmerter, er det nakkesmerter som dominerer så er det mer variabelt om de forsvinner etter operasjonen.
Er det flere nivå som er symptomgivende; stemmer MR-funn og pasientens symptomer overens med tanke på hvilket nivå man skal operere? Er det flere nivå som kan være symptomgivende?

Diagnostiske tester: Spurlings test: pasientens hode blir vridd mot symptomgivende side, samtidig som legen trykker hodet litt ned, hvis man da får reprodusert symptomene i arm og fingre så er det et tegn på radikulopati, men testen er ikke absolutt sikker.
Rotblokader der bedøvelsesmiddel sprøytes inn for å se om pasienten får symptomlette kan også gjøres.

Riktig timing: Smertene kan gå over i løpet av noen måneder, det er derfor ikke hensiktsmessig å operere før man har gitt kroppen en sjanse til selv å ordne opp. Men vedvarer smertene i intensitet over tid så er det ikke lurt å vente for lenge heller da nerverøtter kan ta skade; - et tidsvindu fra 3-9 måneder syns jeg å huske Nygaard mente var optimalt å operere innenfor.

Riktig operasjonsmetode: de fleste av de med prolaps eller spondylose blir her til lands operert med burkirurgi. Nevrokirurgen tar ut den dårlige skiva, rensker opp i rotkanaler og skaper nok plass til nerverøtter; og setter så inn en ubevegelig plastprotese der skiva har vært. Etter hvert gror det bein i og rundt buret, og nivået blir fiksert til segmentet over og under.

Bevegelige skiveproteser

Nå skal det imidlertid settes i gang forsøk med bevegelige skiveproteser i nakke her i landet, og det blir spennende å se om dette etter hvert vil ta over for fiksasjonskirurgien.
Motivet for å innføre bevegelige skiveproteser er å bevare mer bevegelighet og slik unngå økt belastning på nabonivå.
Det foregår en diskusjon i fagmiljøet om den type avstivning som er brukt til nå, fører til økt spondylose (degenerative forandringer) i nabonivå, såkalt ”adjacent level disease”. Dette har blitt brukt til å introdusere et nytt behandlingsprinsipp for cervikal nervrotaffeksjon; innsetting av skiveprotese i nakken, selv om utvikling av ”adjacent level disease” etter avstivningskirurgi er dårlig dokumentert.

Ikke alle er kandidater for skiveprotese, myelopati (symptomer fra ryggmarg) blant annet er en tilstand som ekskluderer. Og antageligvis skal man ikke ha flere nivåer med mye degenerasjon.

Det kommer stadig vekk nye proteser på markedet. I Norge skal de bruke en protese fra Depuy Spine; plast på metalldesign. Det foreligger ennå ikke langtidsresultater på cervikale skiveproteser, så dette er foreløpig eksperimentell kirurgi.

Det blir i hvert fall spennende å følge dette; det virker ikke som det er konsensus i fagmiljøet (internasjonalt i hvert fall) angående dette med skiveproteser - er mitt inntrykk når jeg leser på internasjonale pasientforum. Mange av de utenlandske pasientene får motstridende uttalelser om hvilken type operasjon som er best egnet for dem, alt etter hvilken kirurg de har vært hos.

En del av pasientene er imidlertid godt fornøyde med skiveproteser i nakken og kommer seg raskt, men det er også mange av de med tradisjonell avstivingskirurgi bak seg; og så har man de som ikke er fornøyd i begge grupper. Dette er inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest på disse nettstedene noen år, men noen statistikk på det har jeg ikke. Som pasient er det ikke lett å gjøre seg opp en mening, men det vil vel bli enklere når resultatet av langtidsstudier foreligger.

Det er blitt opprettet et ryggkirurgisk register for ryggoperasjoner, og jeg tror det er snakk om et tilsvarende nakkekirurgisk register også. Det vil komme pasientgruppen til nytte.