Bak tallene for sykefravær og uføretrygd ligger utallige enkeltskjebner med smerter og bevegelsesvansker som fører til inaktivitet og som i neste omgang øker risikoen for andre sykdommer som hjerte og kar sykdom, fedme og diabetes. 

Norske helsemyndigheter har nå innsett at fysisk inaktivitet er vårt største folkehelseproblem, men ”glemmer” samtidig at smerteplager for mange er barrieren for å følge anbefalingene om mer mosjon.

Bare et fåtall av ryggpasientene skal opereres. Over 90 % av ryggpasientene har såkalte uspesifikke ryggsmerter. Det betyr at smertetilstanden ikke representerer farlig sykdom eller kan avhjelpes med en operasjon. Men uspesifikke smerter er aldri uten årsak.

Forskning har klart vist at avdramatisering av ufarlige smertetilstander er viktig og gir raskere tilfriskning. Forskningen forteller også at de som klarer å holde seg i aktivitet og gå på jobb har større sjanse blir fortere bedre. 

Men virkeligheten er nok mer komplisert, velmente kampanjer for å avdramatisere uspesifikke ryggsmerter fremstår som isteden som bagatelliserende. Budskapet mangler troverdighet hos ryggpasienten som ikke kjenner seg igjen. 

Smerte og funksjonstap setter i gang en ond sirkel; livskvaliteten reduseres, ofte med store konsekvenser for jobb, økonomi og sosialt liv. Mange forteller historier om ørkenvandring blant spesialister som ikke kan hjelpe mens plagene blir sammensatte, diagnosene blir flere og reseptblokken flittig brukt. 

I lys av de enorme oppgavene samfunnet står overfor på dette området er det et tankekors at antall behandlings- og rehabiliteringsplasser reduseres. Vi må skifte fokus fra etterskuddsvis reparasjon av konsekvenser av sykdommen til tidlig diagnostisering, tidlig behandling og tilrettelegging av arbeidsplassen. 

Ryggpasienten fortjener å møte en primærhelsetjeneste som tar denne oppgaven på alvor.

Videre behøves en samordning av politikken for arbeid og helse slik at oppfattelsen av mål og gevinst blir den samme. En slik samordning med felles mål vil gi store samfunnsmessige gevinster både på individplan og for samfunnet. Mange kan gå på jobb med riktig behandling iverksatt i tide.

Det er stort behov for styrking av forskningsbasert kunnskap som styrker forebygging og behandling av muskel- og skjelettsykdommer og –plager (MSSP) både gjennom økt forskning, utdanning og kompetanseheving blant helsepersonell

I 2002 kom Nasjonalt Ryggnettverk med tverrfaglige, kliniske retningslinjer for behandling av akutte korsryggsmerter. Retningslinjene ble oppdatert i 2007. Bare 4 behandlingstiltak ble funnet dokumentert effektive for ryggsmerter og anbefalt.

• Avdramatiserende informasjon og oppmuntring av pasienten til å gjenoppta daglige aktiviteter
• Manipulasjonsbehandling ved kiropraktor/manuellterapi
• Reseptfrie smertestillende behandling
• Generell trening og mosjon.

I 2006 fikk kiropraktorer og manuellterapeuter sykmeldingsrett og rett til å henvise til fysioterapi og spesialisthelsetjenesten. Begge representer høy kompetanse på rygg og MSSP i primærhelsetjenesten. En kompetanse som nettopp utgjør grunnlaget for å etterleve retningslinjene i praksis.

Det er et stort behov for godt tilgjengelige helsetjenester som er tilrettelagt for tidlig kunnskapsbasert intervensjon Det er derfor et tankekors at kiropraktorer som eneste offentlige godkjente helseprofesjon fortsatt mangler et nasjonalt utdanningstilbud. Etablering av kiropraktorutdanning i Norge vil utvilsomt styrke hele muskelskjelettområdet, bidra til økt tverrfaglighet og et bedret samlet helsetjenestetilbud for ryggpasienten.

Muskelskjelettplager ”rammer flest og koster mest”, ryggpasienter utgjør den klart største gruppen.. Økt satsning på kunnskap og styrking av helsetjenester som fjerner barrierer for arbeid og aktivitet vil gi store gevinster både menneskelig og økonomisk.