Ryggforeningen i Norges høringsuttalelse til Forslag til Norsk Standard for: prNS 11001 Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder. |Opprinnelig publisert 28. oktober 2007|

Høringsuttalelsen er undertegnet av Ryggforeningen i Norge v/ Anne Solli (organisasjon/daglig leder) og Per Starås (styreleder)

Generelt
Ryggforeningen viser til sin uttalelse til NOU 2005: 8 om ”Likeverd og tilgjengelighet” og spesielt til våre forslag om generell og individuell tilrettelegging i forbindelse med bygg og anlegg, samt uteområder. Vi viser videre til vår uttalelse til NOU 2005-12 ”Mer effektiv bygningslovgivning II” og vår uttalelse til forslag til endringer i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK).

Vi har i alle våre uttalelser påpekt at den mest primære funksjonshemning ved rygglidelser, nemlig sittehemning, må hensyntas. Dette er en funksjonshemning som konsekvent er oversett i alle utredninger. I vår høringsuttalelse til NOU 2005:12 ”Mer effektiv bygningslovgivning II”, uttalte vi bl.a. følgende:

”Ryggforeningen har ved flere anledninger siden 1996 påpekt overfor ulike offentlige instanser kroniske ryggpasienters nedsatte sitteevne som en funksjonshemming det må tas hensyn til. Nedsatt sitteevne eller sittehemming dekkes ikke av hovedkategorien bevegelseshemmede fordi det ikke er bevegelse men en statisk oppreist stilling for ryggsøylen som er problemet.

Det er helt tydelig at Standard Norge ikke har tatt hensyn til eller lest Ryggforeningens uttalelser. Dette beklager vi sterkt. En stor gruppe funksjonshemmede er derfor ikke inkludert i Standard Norges forslag til norsk standard for universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder.
 
Begrepet nedsatt funksjonsevne og rygglidelser – nedsatt sitteevne
I høringsdokumentet påpekes det at den fysiske utformingen av bygninger og uteområder blir avgjørende for muligheten for likeverdig deltagelse for alle. I den forbindelse uttales:

”For å oppnå dette er kunnskap om og forståelse for menneskets varierende behov avgjørende. Kunnskap om hvilke elementer som skaper barrierer og som kan forverre situasjonen er like vesentlig for et godt resultat.”

Ryggforeningen er enig i at kunnskap om forskjellige typer funksjonshemninger er avgjørende i denne sammenhengen. Vi har merket oss at dokumentet innholder detaljerte beskrivelser av ulike funksjonshemninger. En vesentlig type funksjonshemning er imidlertid uteglemt, nemlig nedsatt sitteevne som følge av rygglidelser.

Gruppen sittehemmede utgjør ingen tallmessig liten gruppe i samfunnet. Tvert i mot representerer rygglidelser den største enkeltårsak til langtidssykmelding og uføretrygd i Rikstrygdeverkets statistikker. Hvis ikke denne gruppen skal bli totalt ekskludert fra arbeidet med målet om universell utforming i samfunnet, er det nå av ytterste betydning at sittehemning blir omtalt!

Den primære funksjonsnedsettelse for personer med rygg- og bekkenlidelser, er sitteproblemer, også kalt sittehemning. Personer med rygglidelser, og særlig de med alvorlige rygglidelser, er funksjonshemmet på en rekke måter, som hittil har vært viet liten oppmerksomhet når man snakker om funksjonshemmede.

Rygglidelser berører vanligvis ikke bare bevegelsesapparatet, men først og fremst evnen til å sitte. Enkelte kan sitte med ryggvennlige stoler, noen kan sitte for kortere perioder, andre kan ikke sitte i det hele tatt, men er avhengige av å ligge. Smertene fører til nedsatt sitteevne, fordi smertene blir så intense, at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås. Enkelte med alvorlige rygglidelser kan ha problemer med både tradisjonell forflytning og sitting, slik at de er avhengig av liggetraller for forflytning.
 
Krav til bygninger og uteområder
Fordi sittehemning er en annen type funksjonshemning enn bevegelseshemning, er det også nødvendig med andre former for tilrettelegging og hensyn enn for personer med kun nedsatt bevegelighet. Ryggvennlige stoler eller muligheter til å legge seg ned, finnes sjelden og begrenser denne gruppe personers mobilitet og deltakelse i samfunnslivet.

Sitte- og liggemuligheter for personer med nedsatt sitteevne er en del av bygningers brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med rygglidelser har sjelden problemer med atkomsten til en bygning. De kan derimot ikke oppholde seg i bygningen uten gode sittestoler, stoler med nedfellbar rygg eller muligheten for å legge seg ned. Et minstekrav må være at det innarbeides plassmuligheter i lokaler som kino, teater og restauranter for eventuelt medbrakte liggebenker eller fluktstoler.

Ryggforeningen vil påpeke at hensynet til sikkerheten er en barriere som personer med sitteproblemer ofte møter i samfunnslivet. I kino- og teaterlokaler er det som regel ikke mulig å bruke en medbrakt liggebenk uten å komme i konflikt med rømningsveier for brann.
 
Krav til planløsning i bygninger
Dokumentets punkt 8 og utover har detaljerte krav til planløsning i bygningen. Plassering, mål og tilrettelegning er nevnt i detalj.

Ryggforeningen vil påpeke at personer med alvorlige rygglidelser ofte lider av både sittehemning og bevegelseshemning. På grunn av sitteproblemene vil de trenge en liggetralle i stedet for en rullestol. En liggetralle er vesentlig lengre enn en rullestol. Dette skaper problemer fordi de fleste heiser ikke er store nok.

Ryggforeningen har tidligere foreslår at det innføres tekniske krav om arealhensyn for liggemuligheter som en betingelse for å få byggetillatelse og bruksendring.

For personer med rygglidelser kan det typisk være behov for et større kontor med plass til en sofa eller liggestol. Mange nye kontorbygg innredes med små cellekontorer eller kontorlandskap hvor det er vanskelig eller umulig å tilpasse liggemuligheter.

For å kunne imøtekomme krav om individuell tilrettelegging på for eksempel arbeidsplasser, er det viktig at planløsningen tar hensyn til liggestoler til bruk i arbeid med f. eks. PC. Enkelte med sitteproblemer er hjulpet av stoler som kan brukes i mageleie som f.eks. en stol kalt Frontal stolen. Andre kan bruke stoler med nedfellbar rygg eller en kombinasjon av sitte/stå stol. Personer med alvorlige rygglidelser kan få spesielt tilrettelagt PC i stativ som kan brukes i liggestilling.

Studenter med sitteproblemer kan ha behov for adgang til hvilerom med liggemuligheter og adgang til å ligge under eksamener og undervisning. Det må tas arealhensyn for slike liggemuligheter under oppføring og ombygging av bygninger.

Ryggforeningen har tidligere foreslått at det innføres regler som byggeteknisk sikrer at bygninger beregnet for allmennheten har tilstrekkelig plass til liggebenker. Dette vil typisk gjelde kontorbygg, offentlige og private helse- og servicetilbud og ikke minst for venteværelser tilknyttet disse tilbudene. Andre eksempler er butikk- og restaurantlokaler m.v. Når det gjelder kontorbygg bør f. eks. disse ha en viss prosent areal beregnet for arbeidsplasser med liggemuligheter. Slike arbeidsplasser krever større plass enn ordinære arbeidsplasser. Dette siste er viktig også i forhold til offentlige servicekontorer, for å sikre at klienter som har sittehemning har mulighet til å møte saksbehandler på et kontor med liggemulighet.

Når det gjelder heiser, så bør disse ha et areal som gir plass til liggetraller.

Dersom Standard Norge på tross av vårt høringsinnspill velger å se bort fra funksjonshemningen som omhandler sitteproblemer/sittehemning, så må vi be om en tilbakemelding på hvorfor.

Ryggforeningen blir gjerne konsultert dersom Norsk Standard ønsker å tilegne seg ytterligere kunnskap om sittehemning og tilrettelegging ved sitteproblemer og kombinerte sitte- og bevegelsesproblemer.