På Ryggforeningens landsmøte 17.-18. juni 2006 var Helsepolitisk plattform for perioden 2006-2008 en av de viktigste sakene som ble behandlet. Ryggforeningen mener myndighetene må utforme en forpliktende plan for kvalitetsforbedring av ryggomsorgen i Norge. Alle ryggpasienter bør kunne være trygge på at offentlig godkjente ryggbehandlere har oppdatert kompetanse på diagnostisering og behandling av rygglidelser. Slik er det ikke i dag.

Her kan du lese vedtaket i sin helhet: 

Behandlingskvalitet
Alle ryggpasienter burde være trygge på at offentlig godkjente ryggbehandlere hadde god og vitenskaplig oppdatert kompetanse på diagnostisering og behandling av rygglidelser, og ikke minst, at de henviste videre straks deres egen kompetanse ikke strakk til. Grunnlaget for en slik generell trygghet eksisterer dessverre ikke per i dag. En viktig årsak til det er at forskning og utdanning innen fagfeltet rygglidelser er svært lavt prioritert sammenlignet med andre store folkesykdommer. Ansvaret for behandling av ryggpasienter er også mer eller mindre tilfeldig spredt på så mange profesjoner, behandlingsnivåer og institusjoner at både pasienter og behandlere ofte opplever situasjonen som ansvarspulverisering. Vitenskapelig kvalitetskontroll av behandlingstilbudenes virkning er generelt sett svært mangelfull. Alt dette er ikke resultatet av dårlig offentlig planlegging av ryggomsorgen, men av mangel på slik planlegging. Mangelen på penger og mangel på plan i ryggomsorgen ble første gang påpekt av Stortingets sosialkomité i innstillingen til Helsemeldingen i 1996. Den offisielle evalueringen fra 2003 av myndighetens satsning på Nasjonalt ryggnettverk konkluderte på lignende måte med at hovedproblemet var for små midler og mangel på en forpliktende offentlig plan. Ryggforeningen tror ikke tilbudet til ryggpasienter vil forbedre seg vesentlig uten at myndighetene bestemmer seg for å gjøre noe radikalt med situasjonen ved hjelp av en bredt anlagt plan for kvalitetsforbedring av ryggomsorgen. Planen må ha et omfang, en tidsdimensjon og en politisk støtte som er sammenlignbar med planene som eksisterer for kreft, psykiatri og rusomsorg. Det vil være naturlig at en slik plan omfattet både rygg, nakke og andre beslektede muskel- og skjellettlidelser. Planen må fastsette konkrete mål og relevante virkemidler for å nå målene. Hovedmålet må være høyeste kvalitet og effektivitet i alle ledd som behandler ryggpasienter for å redusere den meningsløst høye andelen av mennesker i Norge som får sin livskvalitet drastisk redusert på grunn av rygglidelser.

Informasjon
Myndighetene må ta et ansvar for å gi befolkningen informasjon om rygg og ryggbehandling som er nyttig, forståelig og til å stole på. Denne informasjonen må være gratis tilgjengelig på internett og papir. Målet må være å gi hjelp både til å forebygge og mestre ryggproblemer på egen hånd der det er mulig og til å informere om hvilke offentlige godkjente behandlingstilbud som eksisterer. Det må informeres om hvilken behandling de ulike profesjoner gir og om egenbetaling og refusjonsmuligheter. Det må videre informeres om tilbudenes kvalitet på slik måte at pasientenes valg kan være med å styre helsevesenet i en kvalitetsforbedrende retning.

Økonomi og prioritering
Myndighetene må sørge for at ingen må avstå fra behandling som kan hjelpe dem fordi de ikke har råd til å betale for den. Samtidig bør finansieringsordningene i helsevesenet fremme effektiv, trygg og kostnadseffektiv ryggbehandling. Det viktigste prinsippet for prioritering må være pasientenes behov for behandling og ikke statens behov for å spare penger. Dårligere helsetilbud til trygdete og kronikere enn arbeidstagere er derfor ikke akseptabelt.

Tilrettelegging og deltakelse
Arbeidsliv, kulturliv, transport og andre områder av samfunnet må legges til rette for at personer med ryggproblemer sikres tilgjengelighet og deltagelse. For å oppnå dette trengs blant annet en holdningsendring som igjen er avhengig av en opprustning av den ryggfriske befolkningens kunnskap om hva det innebærer å ha alvorlige sitteproblemer og andre konsekvenser av kroniske ryggsmerter.

Brukermedvirkning og brukerorganisasjoner
Skal man nå målene nevnt i punktene over, er det helt nødvendig med omfattende brukermedvirkning og det igjen forutsetter en livskraftig brukerorganisasjon. De ulike brukerorganisasjonenes mulighet til å påvirke utviklingen av helsevesenet er imidlertid sterkt avhengig av deres økonomi. Skjevhetene i helsevesenets prioriteringer per i dag kan delvis forklares med ulikheter i økonomien til ulike pressgrupper. Brukerorganisasjonene til enkelte sykdomsgrupper har blitt økonomiske og politiske maktfaktorer som et resultat av sykdommenes art (dødelige sykdommer fører til store testamentariske gaver) og historiske tilfeldigheter (noen organisasjoner var tidlig ute og fikk tildelt det meste av spilleautomatmarkedet). Vi mener myndighetene må sørge for at ryggpasientenes brukerorganisasjon sikres en levedyktig økonomi som setter dem i stand til å drive aktiv brukermedvirkning.