Høringsuttalelse fra Ryggforeningen i Norge til
Forslag til ny framtidig yrkesskadeforsikring – organisering og yrkessykdommer
inkludert
Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom (NOU 2008: 11 Yrkessykdommer) |Opprinnelig publisert 18. mars 2009/ilj|

Vedtatt på sentralstyremøte i Ryggforeningen i Norge 7. februar 2009

Ryggforeningen i Norge er en landsomfattende organisasjon for mennesker med ryggproblemer tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Mange av våre medlemmer rammes av muskel- og skjelettlidelser som følge av belastninger de blir utsatt for i arbeidslivet, men har fram til nå ikke hatt rett til yrkesskadetrygd eller -erstatning. Vi hilser forslaget til ny organisering av yrkesskadeforsikringsordningen og revidering av lista over yrkessykdommer velkommen.
Innledningsvis vil vi si at vi reagerer på at vi ikke er med på lista over høringsinstanser. Ryggforeningen er den frittstående pasientforeningen som mest direkte dekker skader og ikke-revmatiske lidelser i nakke, rygg og bekken spesielt og muskel- og skjelettlidelser generelt - skader og lidelser som fram til nå har vært forsømt i yrkesskadeordningen. Det ser også ut til å være tilfeldig hvilke av FFOs medlemsorganisasjoner som står på høringslista. Vi ber departementet rette opp denne forsømmelsen i framtida.
 
Utvidelse av yrkessykdomslista
Ryggforeningen legger til grunn at Yrkessykdomsutvalgets utredning (NOU: 2008) av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom legges fram som en del av høringen, og at utvalgets anbefalinger er en del av AIDs forslag.

Utvalget foreslår at seks muskel- og skjelettlidelser - senebetennelse i skulderen, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm og håndledd, karpaltunnelsyndrom og slimposebetennelse i albue eller kne - skal tas inn på yrkessykdomslista. Dette forslaget har Ryggforeningens ubetingede støtte. Det dreier seg i alle tilfellene om klart definerte lidelser og objektive belastningsfaktorer. Årsakssammenhengen mellom disse lidelsene og eksponering for bestemte belastninger er godt dokumentert og har vært kjent lenge. Etter Ryggforeningens mening er det på høy tid at de får sin rettmessige plass i yrkesskadeordningen.

Ryggforeningen ser også positivt på AIDs forslag om at såkalt ”plutselig løfteskade etter personløft” skal kunne gi rett til yrkesskadetrygd og -erstatning. Omsider er en type belastning som først og fremst kvinner utsettes for i arbeidslivet foreslått innarbeidet i lovverket. Forslaget innebærer en anerkjennelse av at ryggen utsettes for belastning i pleieryrkene.

Vi er også glade for presiseringen i høringsdokumentet som slår fast at arbeidsulykkesbegrepet anses oppfylt dersom løft av gjenstander fører til at arbeidstakeren utsettes for en ekstraordinær påkjenning.

Imidlertid mener Ryggforeningen at også langvarig eksponering for gjentatte tunge løft kan utgjøre en belastning for ryggen, enten det dreier seg om personer eller gjenstander. Krav til arbeidstempo gjør det ofte vanskelig for arbeidstakeren å unngå uhensiktsmessige arbeidsstillinger og vridninger av kroppen, og vanskelig å forberede seg på tyngden av gjenstanden. Årsaken til at sammenhengen mellom løfting og rygglidelser ikke er godt dokumentert skyldes mangel på forskning på dette området, ikke at årsaksforholdet er tilbakevist. Dersom det er samsvar mellom langvarig eksponering for tunge løft i arbeidet og kliniske funn i ryggen, går Ryggforeningen inn for at yrkesskadetrygd og -erstatning skal kunne innvilges. Vi ber om å ta hensyn til dette.
 
Organisatorisk modell
Ryggforeningen i Norge støtter forslaget om å slå sammen yrkesskadereglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, slik at de avløses av en ny
arbeidsskadeforsikringslov.

Derimot kan vi ikke se at opprettelse av en egen arbeidsskadeenhet vil føre til noen forenkling, fordi skadelidte fortsatt vil måtte forholde seg både til NAV og arbeidsskadeenheten/forsikringsselskapene som motparter. Isteden går vi inn for at NAVs avgjørelse skal være bindende for forsikringsselskapene og arbeidstaker. Under enhver omstendighet må Trygderetten være ankeinstans i yrkesskadesaker.

Høringsforslaget åpner for at forsikringsselskapene skal få anledning til å klage et vedtak avgjort av arbeidsskadeenheten inn for Trygderetten. Dette innebærer etter vårt syn at skadelidte som har fått medhold i sin sak, vil kunne risikere å måtte ”forsvare seg” mot forsikringsselskapet i ettertid. I dag er det ikke adgang for andre enn skadelidte å påklage et vedtak inn for Trygderetten. Når det gjelder avgjørelser fra Pasientskadenemnda er det slik at pasienten har mulighet for å stevne staten, mens behandlingsstedet eller behandlingspersonellet ikke har en tilsvarende rett til å kreve rettslig prøving av vedtak de er uenig i. Ryggforeningen i Norge er på denne bakgrunnen svært uenig i at forsikringsselskapene skal få anledning til å klage inn et vedtak der skadelidte har fått medhold. Den ubalanse i maktforholdet som er mellom en skadelidt og et forsikringsselskap, ikke minst i forhold til ressurser til å forsvare seg mot en klage, tilsier at dette ikke er et godt forslag. Forslaget innebærer også at skadelidte i klageomgangen og i en rettssak vil få to motparter, både forsikringsselskap og arbeidsskadeenheten. Dette innebærer en merbelastning for skadelidte og medfører økt saksbehandlingstid og økte omkostninger.
Ryggforeningen ser det som positivt at utvalget foreslår å etablere administrative strukturer som skal foreta regelmessig revisjon av yrkessykdomslista, vurdere saker som søkes godkjent ut fra reglene om ”sikkerhetsventil” og utarbeide faglige veiledninger for godkjenning av de enkelte sykdommene.
 
Valg av medisinsk sakkyndig
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør opprettes en instans for oppnevning av medisinsk sakkyndige, eller om det bør åpnes for at skadelidte skal stå fritt i valg av medisinsk sakkyndig i yrkesskadesaker. Ryggforeningen i Norge støtter departementets vurdering av at fritt valg for skadelidte vil være en enkel og effektiv løsning. Om nøytral oppnevningsinstans mot formodning opprettes, må funksjonshemmedes organisasjoner og almenlegene/primærhelsetjenesten være representert i oppnevningsinstansen.

Oppsummering

• Ryggforeningen i Norge støtter utvidelsen av yrkessykdomslista med muskel- og skjelettlidelser og ”plutselig løfteskade etter personløft.
• Ryggforeningen i Norge går inn for at også arbeidstakere med påviste skader i ryggen som har blitt utsatt for langvarig eksponering for gjentatte tunge løft av gjenstander i arbeidet skal kunne tilkjennes yrkesskadetrygd og yrkesskadeerstatning.
• Ryggforeningen i Norge støtter ikke opprettelsen av en ny arbeidsskadeenhet, men foreslår isteden at NAVs vedtak gjøres bindende. Trygderetten må være ankeinstans for yrkesskadesaker.
• Ryggforeningen i Norge støtter forslaget om at skadelidte skal stå fritt i valg av medisinsk sakkyndig.