Tekst: Inger Ljøstad
Publisert første gang i Ryggstøtten 2009 nr 2/3

Korsbeinet finnes riktignok i forlengelse av ryggvirvlene, der det forbinder bekkenets knokler med hverandre og med ryggsøyla forøvrig. I forlengelsen av korsbeinet sitter halebeinet. I tillegg består bekkenet av hoftebein, sittebein og underlivsbein. Til sammen danner de den skålformede bekkenhulen, som er rommeligere hos kvinner enn hos menn.

Anatomisk sett består bekkenet av tre knokler, som til sammen danner en ring. De tre stedene hvor knoklene møtes finnes et ledd. To ledd sitter baktil og kalles iliosakralledd. Det tredje leddet, symfysen, sitter foran ved underlivsbeinet.

Bekkenet bærer kroppsvekten og virker som støtdemper på belastningene i kroppen og ned i beina. Bekkenets styrke og stabilitet avhenger av de musklene, senene og leddbåndene som finnes i hele bekkenpartiet. Det er disse musklene som skal sørge for at leddene ikke overbelastes eller feilbelastes.

Det stemmer at lidelser i bekkenet er mest utbredt hos kvinner, og at langt de fleste oppstår i forbindelse med graviditet. Menn og barnløse kvinner med smerter mellom setefolden og lavryggen anbefales likevel å lese videre. Kanskje skyldes manglende diagnose nettopp at det dreier seg om en lidelse aller nederst i ryggen.

Mye kan faktisk skje med bekkenet også, og i dette nummeret av Ryggstøtten har jeg skrevet litt om noen av de plagene og lidelsene som kan oppstå. Det må på ingen måte forstås som noen fullstendig oversikt. I denne omgang er det heller ikke plass til å gå i dybden for noen av lidelsene, verken når det gjelder årsak, symptomer eller behandling.

Bekkensmerter med og uten graviditet

Tidligere var man tilbøyelig til å kalle alle bekkensmerter hos gravide for bekkenløsning. Bekkensmerter kan imidlertid skyldes flere forskjellige lidelser, og begrepsbruken er i endring. Som samlebegrep brukes nå gjerne bekkenringsmerter i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Smerter i leddbånd

Av mindre alvorlige lidelser i forbindelse med graviditet kan nevnes smerter i de bindevevsbåndene som holder livmoren på plass. Smertene kan minne om veer. De skyldes at livmoren utvides under graviditeten, og at livmorbåndene hos noen har vanskelig for å strekke seg hurtig nok til å følge med. Plagene kan være smertefulle, men regnes likevel som harmløse. ”Behandlingen” begrenser seg til å unngå tunge løft, som kan framprovosere smertene.

Mellom korsbeinet og sitteknuten finnes et annet leddbånd, det sacrotuberale leddbåndet, som er med på å stabilisere bekkenet. Dette leddbåndet kan bli påvirket, for eksempel hvis man faller og slår setet. Resultatet er at bekkenet trekkes skjevt, fordi leddbåndet ved påvirkningen trekker seg sammen.

Trang til hyppige toalettbesøk (uten resultat) kan være et tegn på at leddbåndet ved korsbeinet er for stramt. Forklaringen er at leddbåndet sitter tett ved endetarmen og kan irritere denne. I noen tilfelle kan påvirkningen gjøre leddbåndet for slapt, men det er like galt, fordi bekkenet også i dette tilfellet trekkes skjevt.

Stramt sacrotuberalt leddbånd behandles ved å strekke det. Dette kan enten gjøres ved at behandleren går inn rektalt, eller med pasienten framliggende. Målet er at leddbåndet skal gjenvinne sine normalt fjærende egenskaper. Som regel skal det gjennomføres mellom to og fire av disse strekkbehandlingene før tilstanden er normal igjen.

Bekkenleddsmerter

Bekkenleddsmerter kalles også bekkenløsning, og underinndeles etter hvilke bekkenledd og hvor mange av dem som er smertefulle. Det kan dreie seg om smerter i ett iliosakralledd, dobbeltsidige iliosakralleddssmerter, smerter foran der symfysen binder knoklene sammen, eller en kombinasjon av disse.

Det er ingen enighet om årsaken(e) til bekkenplager. En vanlig - men likevel omstridt - forklaring er at bekkenpartiet blir løsere hos gravide kvinner. Dette er en naturlig fysiologisk hendelse som skyldes hormonpåvirkning, og som forbereder bekkenet slik at det skal gi seg mest mulig under fødselen. Når leddet ”låser seg”, er årsaken i følge denne forklaringsmodellen at leddbåndene ikke greier å holde leddet fast på den plassen hvor det kan beveges normalt. Løse leddbånd kan oppstå i forbindelse med graviditet, eller de kan være en medfødt defekt.

Også menn og ikke-gravide kvinner kan oppleve en ”låsning” i et iliosakralledd. Plagene medfører smerter i forbindelse med belastning, for eksempel når man løfter, blir lenge i samme stilling, bøyer seg forover eller går. Symptomene kan også være smerter i seteballene.

Smertene fra et låst iliosakralledd oppstår plutselig og nesten alltid bare på den ene siden. Typisk begynner smerten etter en bestemt bevegelse, kanskje en kombinasjon av foroverbøying og dreiing av kroppen.

I følge den ovennevnte forklaringsmodellen kan det være tre forskjellige årsaker til samtidige smerter fra høyre og venstre iliosakralledd:

• Det ene leddet er ”låst” – derfor overbelastes det andre leddet.
• Begge ledd er overbelastet, for eksempel pga økt vekt.
• Begge ledd er overbevegelige. De er med andre ord så smidige at de kan bøyes utover det normale, og derfor overbelastes de under graviditeten.

Låste ledd kan behandles med mobilisering, der behandleren (som oftest en mauellterapeut) iverksetter gjentatte rokkebehandlinger av leddet – dels for å frigjøre det, dels for å dempe muskelspenningene. Kiropraktorer behandler et låst iliosakralledd med manipulasjon.

Overbelastede og overbevegelige/hypermobile ledd er en selvstendig diagnose, og må ikke behandles med mobilisering, ifølge den informasjonen som gis på rygdoktor.dk. Isteden skal man avlaste leddene og unngå alt som kan overbelaste dem. Opptrening av musklene vil ofte være en fordel, fordi et sterkt muskelkorsett beskytter leddene.

Symfyseløsning oppstår vanligvis sist i graviditeten, og består i smerter foran i underlivsbeinet. Smertene kan oppstå i forbindelse med belastning, for eksempel når man ligger på ryggen, bøyer seg forover eller går. Symfyseløsning krever som regel behandling og veiledning hos en fysioterapeut. Man har både bruk for veiledning om bevegelse i dagliglivet og hvilestillinger.

Smerter i alle tre bekkenledd typisk utvikler seg typisk midt i graviditeten.

I følge Europeiske retningslinjer for bekkenplager har ca 20 % av gravide plager fra bekkenringen og 5-10 % bekkenplager etter fødsel. Bekkenløsning er en alvorlig og smertefull lidelse, men heldigvis blir langt de fleste kvinner friske igjen. Mange opplever likevel at plagene vedvarer etter fødselen, og da kalles det kronisk bekkenleddsyndrom.
Ca. 830 kvinner blir årlig uføretrygdet i Norge pga. alvorlige bekkenløsningsplager.
Svensk og norsk forskning har vist at spesifikt stabiliserende øvelser for bekkenet gjennomført under instruksjon av fysioterapeut, er til hjelp. Behandlingen har som formål å bedre holdningen og bevare en fornuftig bekkenstabilisering. Også akupunktur synes å hjelpe. Akupunktur reduserer smerten og hindrer utvikling av feilfunksjon i bekkenet.

I meget sjeldne tilfelle kan underlivsbeinet brekke i forbindelse med fødselen. Det gir sterke smerter, og er en alvorlig belastning for kvinnen. Som regel lyder et smell i det øyeblikket beinet brekker. En røntgenundersøkelse vil vise om det er skjedd et brudd.
Årsaken til bruddet kan være en uheldig plassering av fosteret i livmoren, eller at den fødende lider av osteoporose, beinskjørhet.

Et brukket underlivsbein krever sykehusinnleggelse. Det vil være umulig å løfte i en periode, og man må derfor finne andre metoder for å kunne passe barnet sitt.

Kilder:
Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager
Norsk helseinformatikk
rygdoktor.dk

Forslag til videre lesning

Nanna Biørnstad: Bekkenet på kryss og tvers. - Oslo : Cappelen, cop. 1992
Nanna Bjørnstad: Bekkenløsning – på godt og vondt. – Oslo : Yrkeslitteratur, 2003