Endelig foreligger Muskel- og skjelettregnskapet, og endelig har vi beviser for at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager virkelig er det som plager flest og som koster mest.

Foreningen MST (Muskel- og Skjelett Tiåret) har nå lagt frem en ny rapport om utbredelse og kostnader knyttet til Norges største helseproblem. Den viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ligger mellom 69 og 73 milliarder kroner.

14 miliarder brukes til helse, spesialist- og primærhelsetjenesten.

30 - 34 milliarder til sykefravær

27 miliarder i trygdeutgifter

Ryggforeningen i Norge er ikke overrasket over disse tallene. Det som overrasker oss og som er uforståelig er at antall rehabiliteringsplasser reduseres. Med raskere og bedre rehabilitering vil mange ryggpasienter komme raskere tilbake til arbeidslivet og hverdagen og livskvaliteten vil bli vesentlig bedre.

Vi oppfordrer helsemyndighetene og helsepolitikere til å gjøre et skikkelig løft på rehabiliteringsfeltet slik at flere får mulighet til å være i arbeid og forhindre at flere faller utenfor arbeidslivet.

Muskel og Skjelettregnskapet kan lastes ned her.

For å bedre sikkerheten samt at leserne skal finne enklere frem, vil våre nettsider bli oppgradert. Arbeidet er startet og den nye portalen ventes å være på luften i løpet av april.

Med finansiering fra Extrastiftelsen har Ryggforeningen gjennomført et lenge ønsket prosjekt innen diagnosen skoliose. Prosjektet har fått navnet "Å leve med skoliose" og er en kartlegging av skolioserammedes behandlingserfaringer, informasjonsbehov og livskvalitet.

Skoliose er definert som en ikke kronisk lidelse. De som får skoliose får den som oftest i ung alder og de fleste blir behandlet/operert før de er 20 år. Deretter blir de glemt. De er med andre ord en anonym gruppe pasienter som ikke får noen oppmerksomhet. Vi har visst svært lite om hvordan det går med denne gruppen senere i livet. Ryggforeningen i Norge har lenge vært opptatt av å få frem informasjon om hvordan det går med denne gruppen. Hvordan er hverdagen for skoliosepasienter? Hvordan er det å leve et liv med skjev rygg? En skjev rygg som ingen vet årsaken til hvorfor den har blitt skjev. Den mest vanlige diagnosen er nemlig ideopatisk skoliose, som betyr skjevhet av ukjent grunn. Hvordan er livskvaliteten, hvordan oppleves møtet med helsevesenet, møtet med skole, i hvilken grad er livsvaliteten hemmet på grunn av diagnosen osv. Kort sagt, hvordan er det å leve med skjev rygg i 2012. Vi tror mange av svarene finnes i denne rapporten.

Rapporten har og noen konklusjoner og anbefalinger. Ryggforeningen vil studere disse nøye og iverksette tiltak og aktiviteter for å få gjennomført de anbefalingene som gis i rapporten.

Prosjektet/undersøkelsen er gjennomført av fysioterapeut, dosent i høgskolepedagogikk Gerd Bjørke, Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid med fysioterapeut og antropolog - førsteamanuensis Graziella Van den Bergh, Høgskolen i Bergen.

Rapporten koster kr 150 (porto inkludert) og kan bestilles fra Ryggforeningens servicekontor. Trykk HER for å bestille rapporten. Husk å oppgi navn og adresse.

Har du spørsmål om rettigheter?

Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at du selv kan orientere deg i "paragraf jungelen" og forhåpentligvis finne svar på rettighetsspørsmålene dine. Boka er skrevet av Tove Ekrem og er beregnet for både selvstudium og som kursmateriell. Boka finnes i papirutgave, nettutgave og er nedlastbar som PDF.

Klikk HER for mer informasjon.

Tryggere legemiddelbruk i Rogaland med e-resept

​Innføring av elektroniske resepter i Rogaland starter tirsdag 6. mars. Den nye ordningen vil øke sikkerheten og gjøre hverdagen enklere for legemiddelbrukere.

​E-resept er til nå innført i nesten hele Hordaland og i store deler av Vestfold og Telemark. I 55 kommuner er e-resept i daglig bruk ved 233 legekontor, 99 apotek og hos 11 bandasjister. Snart er 1 million resepter sendt elektronisk siden de første e-reseptene så dagens lys, våren 2010.

- E-resept blir godt mottatt i kommunene. Pasienter, leger, apotek og bandasjister har positive erfaringer, sier avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet..

Oppstart i Rogaland

Kommunene i Rogaland er inndelt i to puljer som innfører e-resept fra to ulike datoer.

Pulje 1 starter med e-resept fra 6. mars. Det er kommunene Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Suldal.

Pulje 2 innfører e-resept fra 17. april. Det er kommunene Haugesund, Vindafjord, Sauda, Tysvær, Bokn, Karmøy, Utsira, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Kommunene Sveio og Etne i Hordaland tar også i bruk e-resept fra samme dato.

Fra 6. mars vil alle apotek og bandasjister i pulje 1 vil være klare til å ekspedere e-resepter. Et unntak er sykehusapoteket i Stavanger, som går i gang i april. Sikkerhet står i fokus når e-resept innføres og det tar tid å oppgradere og tilrettelegge ved hvert enkelt legekontor. – Vi regner likevel med at de fleste fastlegene kommer i gang med e-resept den første uken, sier Härter.

Les mer: Innføring av E - resept

Kjære leser!

Forord

Om du har skoliose, er pårørende, eller bare leser dette, så vit at du ikke er alene.
Det kan virkelig føles spesielt når du, eller noen av dine nærmeste får diagnosen skoliose.

I flere år, hadde jeg vært på kontroller på Lillehammer sykehus, hos forskjellige leger, som alltid måtte ta nye bilder av ryggen min, fordi de ikke kjente meg og ryggen.
Da jeg og mammaen min, en sommerdag i 2004, satt inne på kontoret til en doktor, på Lillehammer sykehus, fikk vi plutselig vite at jeg mest sannsynlig hadde skoliose. Skoliose, hva var det?
Vi hadde fått vite at jeg hadde alt fra plattfot til beinlengdeforskjeller. Og jeg hadde brukt innlegssåler, og fått akupunktur i ørene. Ryggen min ble alltid værre. Det var ingen som skjønte hvor ille det egentlig var, og bare jeg kunne kjenne smertene.
Vi ble heldigvis sendt til Rikshospitalet, da legene på Lillehammer ikke visste hva de skulle gjøre med meg lenger.

Les mer: Thales Skoliosedagbok

Gjennom prosjektet «Dobbelt diskriminert? Å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne» ønsker FAFO å undersøke om dette eventuelt påvirker levekårene til den enkelte.

Personer med nedsatt funksjonsevne, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) kan oppleve diskriminering. FAFO-prosjektet som er i startfasen skal se nærmere på om personer som tilhører begge gruppene samtidig opplever å være dobbelt diskriminert, og hvordan det å tilhøre målgruppen eventuelt påvirker levekårene.
 

Les mer: Dobbelt diskriminert?

Fra Unge Funksjonshemmede har vi fått følgende forespørsel:

·        Har du ei «usynleg» funksjonshemning?

·        Er du student i høgare utdanning, eller har vore det i laupet av dei siste 5 åra?

·        Har du lyst til å bli intervjua i fokusgruppeintervju?

Stemmer dei tre spørsmåla over på deg (eller nokon du kjenner), så er me svært interessert i å koma i kontakt med deg!

Kvifor treng me deg?

Unge funksjonshemmede arbeidar no med prosjektet «Krev din rett?», som er eit prosjekt over 3 månader finansiert av Extrastiftelsen.

Prosjektet har som mål å jobba for å bedra tilrettelegginga i høgare utdanning for personar med «usynlege» funksjonshemningar.

Ekspempel på usynlege vanskar som kan gje behov for tilrettelegging kan vera epilepsi, hjartesjukdom, dysleksi, ADHD,  høyrselshemming  og psykiske lidingar.

Med «usynleg» meiner me altså ein diagnose eller ei funksjonshemning som ein ikkje umiddelbart kan sjå på personen at han eller ho har.

Les mer: Har du ei "usynleg" funksjonshemming?

Kiropraktorforeningen har lenge arbeidet for å få endret refusjonsordningen for kiropraktorbehandling. Dette er et arbeid som Ryggforeningen støtter. Det er mange av Ryggforeningens medlemmer som har jevnlig eller sporadisk behandlingehandling hos kiropraktor. 

Vi gjenngir en uttalelse Kiropraktorforeningen har sendt oss i forbindelse med stortingets behandling av budsjettinnstillingen:

6.desember ble budsjettinnstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen behandlet i Stortinget. I en merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bes det om en gjennomgang av refusjonsordningene for kiropraktorbehandling.

Bakgrunnen for merknaden er at refusjonssatsene for kiropraktorbehandling gjennom mange år ikke har blitt inflasjonsjustert. Dette har resultert i at refusjonsbeløpet i dag er mer enn halvert i forhold til egenandelen sammenlignet med da ordningen ble innført.  Den gangen utgjorde refusjonen 40 % av honoraret mens den nå er havnet under 20 % av gjennomsnittlig kiropraktorhonorar som har fulgt normal pris- og lønnsvekst. Refusjonssatsene fastsettes av departementet.

Les mer: Refusjonsordningen for kiropraktorbehandling

Ryggforeningen i Norge, Nasjonalt Ryggnettverk og Folkehelsa gjennomførte et prosjekt i 2001 med tittel "Hva ønsker ryggpasienter å vite?" Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Ekstrastiftelsen. Rapporten som ble utarbeidet omhandler temar som:

• Hva er det som feiler meg?
• Hva kan gjøres med ryggen min?
• Hos behandleren.
• Ryggpasienters hverdag.

Følg denne lenken for å komme til rapporten. http://www.rygginfo.no/rapport.pdf